Innledning

Veiledningen har til formål å vise hvordan kapittel 7 i forskrift av 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff (heretter kalt eksplosivforskriften) kan oppfylles med hensyn til søknad, plassering, utforming og drift av lagre for eksplosive varer.

Denne veiledningen angir hvilke minstekrav som stilles ved oppbevaring av eksplosive varer i et eksplosivlager. Den retter seg til den som vil oppbevare eksplosiv vare, dvs. virksomhet og de i virksomheten som har tilgang, eksempelvis godkjent bruker, eller annen person som oppbevarer eksplosive varer. Veiledningen vil i tillegg også kunne støtte kommunene i saksbehandlingen vedrørende eksplosivlagre.

Eksplosivlagre båndlegger relativt store arealer avhengig av type eksplosiv vare og lagret mengde. Det er derfor viktig at kommunene planlegger slik at eksplosivlagre ikke påvirker arealer som er regulert til annen virksomhet. Drift av jord- og skogbruks eiendommer vil normalt ikke bli påvirket av eksplosivlagre.

Der veiledningen benytter begrepene “må” eller “skal” anses den foreslåtte løsning å være den som fullt ut oppfyller eksplosivforskriftens krav. Valg av annen løsning (avvik) skal i slike tilfeller begrunnes/dokumenteres.

Der veiledningen benytter begrepene “bør” eller “kan” anses den foreslåtte løsning å være en av flere måter å oppfylle forskriftens krav på. Valg av løsning (avvik) behøver ikke i slike tilfeller begrunnes.

DSB vil presisere at også løsninger som avviker fra veiledningen vil kunne aksepteres forutsatt at disse løsninger ligger innenfor den sikkerhetsmessige ramme som er fastsatt i lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) eller eksplosivforskriften.

I denne veiledningen er forskriftsteksten tatt inn i grå ramme.

Kapittel 7 i eksplosivforskriften gjelder oppbevaring av eksplosiv vare som definert i eksplosivforskriften § 1-3. Her heter det:

Eksplosiv vare:

Eksplosjonsfarlig stoff som helt eller delvis består av eller inneholder slikt emne at varen kan eksplodere eller forbrenne på eksplosjonsartet måte, inndelt i følgende hovedslag:

sprengstoff, slik som nitroglyserin, nitrocellulose, trinitrotoluen, hexogen, dynamitt og nitratsprengstoff, krutt, slik som røksvakt krutt og svartkrutt, tennmidler av enhver art som brukes i samband med andre eksplosiver unntatt tennmidler som faller inn under hovedslaget ammunisjon, ammunisjon, slik som patroner bestående av prosjektil, hylse, drivladning og tennmiddel, hylser av enhver art forsynt med ladning eller tennmiddel, prosjektiler forsynt med ladning, sporlys eller tennmiddel, håndgranater, bomber, raketter og miner samt lys-, brann- og røkbokser, pyroteknisk vare, slik som fyrverkeri, pyroteknisk leketøy, fyrstikker og lys-, røk- og brannsatser eller andre pyrotekniske satser.

Eksplosjons-farlig stoff:

Fast, flytende eller gassformig stoff, stoffblanding samt stoff som forekommer i kombinasjon av slike tilstander, som i kraft av sine egenskaper lett vil kunne forårsake eksplosjon ved støt, gnidning, eller ved kontakt med tennkilder eller andre stoffer.

Oppbevaring av eksplosive varer er i eksplosivforskriften definert som oppbevaring av permanent karakter eller i et nærmere fastsatt tidsrom på samme sted. Dette nærmere fastsatte tidsrom må settes til to timer for å unngå et uregulert tidsrom mellom avsluttet transport og godkjent oppbevaring som en følge av forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane av 11. november 2002 nr. 1264 som har følgende ordlyd: ”Dersom eksplosiv vare på laste/losseplass ikke blir oppbevart i henhold til reglene for oppbevaring, skal mottaker uten unødig opphold og senest innen to timer etter at godset er ankommet laste/losseplass ha igangsatt lossing eller avhenting av godset.”

Som oppbevaring etter denne forskrift regnes ikke plassering på arbeidssted av sprengstoff, krutt og tennmidler utlevert til bruk når plasseringen skjer i samsvar med kravene i eksplosivforskriften § 10-11, hvor det i 3. ledd står: ”Hvis forholdene allikevel gjør det nødvendig kan eksplosiv vare plasseres midlertidig i maksimalt 12 timer på en trygg måte, enten under kontinuerlig vakthold eller forsvarlig innelåst. Plasseringsstedet skal være sikkert, tydelig merket, ryddig, oversiktlig og fritt for tennkilder og brennbart materiale. Tennere og sprengstoff skal være plassert i sikker avstand fra hverandre.”

Som oppbevaring etter denne forskrift regnes heller ikke eksplosive varer som får et opphold under transport. For slike forhold kommer de regler som gjelder for luft-, sjø- eller landtransport til anvendelse.

I veiledningen er det innført en rekke begreper som ikke er definert i forskriften. Følgende uttrykk skal i denne veiledning forstås slik:

Faktor (φ) som tar hensyn til hvordan samfunnet reagerer på et uhell ved et eksplosivlager ut i fra uhellets omfang. Aversjonsfaktor settes lik antall omkomne i andre potens (fn²) i de situasjoner der forventet antall omkomne er større enn 1. I de situasjoner der forventet antall omkomne er mindre enn 1, beregnes en aversjonsfaktor av formelen φ = 2fn/5.

Eksplosiver som er svært ettertraktet blant kriminelle. Eksempelvis patronert sprengstoff, plastisk sprengstoff og tennmidler.

Sannsynligheten for at en bestemt gruppe personer i nærheten av et eksplosivlager skal omkomme som følge av detonasjon av eksplosivlageret pr. år.

Sannsynligheten for at en bestemt person i nærheten av et eksplosivlager skal omkomme som følge av detonasjon av eksplosivlageret pr. år.

Rom, bygning, innretning eller sted hvor eksplosive varer eller eksplosive varer og ammoniumnitrat oppbevares. Det skilles mellom:

Lager som brukes i forbindelse med et definert arbeidsoppdrag av gitt varighet.

Lager med en fast beliggenhet og som ikke er knyttet opp mot et spesielt arbeidsoppdrag.

Lager som står på bakken, eller som helt/delvis er nedgravd i løsmasser.

Lager som ligger i fast fjell og som har tilstrekkelig overdekning.