Kap. I. - Lovens virkekrets og andre almindelige bestemmelser.

§ 1.

1. Denne lov gjelder for landets byer (kjøpstæder, ladesteder og bergstaden Røros) samt i en utstrekning av 200 m. utenfor sammes grenser (byggebeltet). Byggebeltets utstrekning kan utvides efter bestemmelse av vedkommende regjeringsdepartement efterat vedkommende herredsstyre har hatt anledning til å uttale sig derom. Lovens forbud mot loftsinnredning over 2nen etasje i trebygninger (§ 114) gjelder dog over det hele land for pleiehjem og sykehus.

2. Vedkommende regjeringsdepartement kan bestemme, at loven helt eller delvis skal gjelde for større samlinger av bygninger på landets grunn, samt for strekninger hvor sådanne samlinger begynner å dannes. Forinnen sådan bestemmelse fattes, skal herredsstyrets uttalelse være innhentet.

3. Det påligger fylkesmannen å avgi innberetning til vedkommende regjeringsdepartement, når bygningsloven antas å burde gjøres gjeldende for et strøk på landets grunn.

§ 2.

1. Ved vedtekt kan der fastsettes sådanne lempninger eller skjerpelser i lovens bestemmelser som under hensyn til ildsikkerhet, orden i bebyggelsen eller for sundhetsvesenets skyld eller av andre grunner anses ønskelig. Ved sådan vedtekt kan også gjøres forandringer i lovens bestemmelser om bygningsmyndighetene, likesom det kan bestemmes at en del av en by skal være undtatt fra lovens forskrifter helt eller delvis. Ved vedtekt må ikke – medmindre anderledes er fastsatt i denne lov – gjøres forandringer i lovens bestemmelser om tvangserhervelse og refusjon.

2. Vedtekten kan gjøres gjeldende for vedkommende sted i sin helhet eller for enkelte deler av samme.

§ 3.

1. Vedtekter istandbringes ved beslutning av bystyret, efterat der er avgitt erklæring fra bygningsrådet, og hvor sanitære forhold berøres, helserådet. De blir først gyldige når de er stadfestet av vedkommende regjeringsdepartement.

2. Forandring eller ophevelse av vedtekter finner sted på samme måte som deres vedtagelse.

§ 4.

Hvor påtrengende behov finnes å være tilstede, kan departementet pålegge en kommune å istandbringe fornødne vedtekter eller forandre allerede bestående. Efterkommes ikke påbudet innen fastsatt rimelig frist, kan de fornødne bestemmelser utferdiges av departementet.

§ 5.

Når en gate ligger til grensen mellem to kommuner, eller når grensen går i gaten, kan departementet efter andragende fra en av kommunene treffe bestemmelse om de om gateoparbeidelse og refusjon gjeldende regler i den ene kommune skal komme til anvendelse på eieren av de til gaten støtende eiendommer i den annen kommune. Før sådanne bestemmelser treffes, skal nabokommunen og vedkommende grunneiere gis, anledning til å uttale sig.

§ 6.

Forskrifter til supplering av loven i de av denne bestemte tilfelle utferdiges av vedkommende regjeringsdepartement jfr §§ 80, 87, 103, 123, 129.

§ 7.

Særlige undtagelser fra lovens bestemmelser så vel som fra bestemmelsene i vedtekter eller forskrifter kan tilstedes av vedkommende regjeringsdepartement, når andragendet er anbefalt av formannskapet eller av bystyret, såfremt saken av ansøkeren er begjært forelagt dette. Forøvrig skal erklæring foreligge fra bygningsrådet samt fra helserådet eller brandstyret, forsåvidt saken vedrører sundhetsvesenet eller de i brandlovens § 3 omhandlede bygninger.

§ 8.

Det kan bestemmes ved vedtekt at midlertidige undtagelser fra lovens bestemmelser kan tilstedes av bygningsrådet, når de under de forhåndenværende omstendigheter finnes ubetenkelige, og forholdet uten for stor vanskelighet vil kunne rettes. Sådanne undtagelser kan til enhver tid tilbakekalles, og skal være betinget av at den byggende ved tinglest erklæring forplikter sig til når som helst å bortta eller forandre det utførte eller ophøre med midlertidig tillatt benyttelse. Underretning om beslutningene skal derhos meddeles vedkommende regjeringsdepartement.

§ 9.

Erklæringer og overenskomster som utferdiges av grunneiere og tingleses i henhold til nærværende lovs §§ 62, 75 og 84, går foran private heftelser i eiendommen.

§ 10.

Beløp som tilkommer kommunen eller privat grunneier i henhold til § 33 og kap. V (om refusjon m. v.), kan inndrives ved utpantning og har samme pantesikkerhet som kommunale skatter av fast eiendom. Panteretten tapes såvel når utpantning ikke er holdt innen et halvt år fra forfallsdag som når tvangsauksjon ikke er begjært eller forretningen ikke er fremmet efter forskriftene i lov om pantesikkerhet for og inndrivelse av skatter og andre offentlige avgifter av fast eiendom av 3. juli 1914 § 1, 2 ledd. Bestemmelsen i samme lovs § 2 kommer ikke til anvendelse.

§11.

Saker som anlegges mot bygningsmyndighetene angående lovligheten av deres beslutninger, behandles som private politisaker.