§ 7-24 Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk

1 Generelle krav

Brann er en prosess hvor det utvikles varme og forbrenningsprodukter. Disse består bl a av røyk og gasser. Forskjeller i materialegenskaper fører til forskjeller i røykdannelse. De fleste plastbaserte materialer avgir normalt større mengde røyk enn trebaserte materialer og bør anvendes med forsiktighet.

Et brannforløp påvirkes av hvordan byggverket er utført, det vil si:

• type, mengde og fordeling av anvendt brennbart materiale

• størrelse og utforming av rommet hvor brannen utvikler seg (i brannrommet)

• tilgang på oksygen

• tekniske tiltak som f.eks sprinkleranlegg og brannventilasjon.

I tillegg til mengde og type mobil brannbelastning (møbler o l) og fordelingen av denne i rommet, vil de branntekniske egenskapene til overflater på vegger, tak og gulv ha betydning for brannforløpet inntil det blir full overtenning. Valget av overflatematerialer og omhyllende konstruksjoner vil derfor ha betydning for tiden frem til full overtenning i brannrommet. Overflater i tak bidrar i større grad enn overflater på vegger og gulv til rask brannspredning og bør derfor ha bedre branntekniske egenskaper enn overflater på vegger og gulv. Erfaring har vist at størrelse og utforming på brannrommet også har betydning for tiden frem til full overtenning. I små rom og rom med lav takhøyde vil varmestrålingen fra en brann medføre raskere overtenning enn i større rom.

Åpninger i konstruksjonene som omgir rommet bestemmer tilgangen av oksygen. I den første del av brannfasen vil en brann være brenselskontrollert og tilgangen på brennbart materiale vil være bestemmende for brannutviklingen. Senere i brannfasen vil tilgang på oksygen kunne være begrensende.

En brann kan spre seg fra brannrommet til andre deler av bygningen eller til nabobygning på følgende ulike måter:

• varmetransport ved ledning

• varmetransport ved stråling

• varmetransport ved strømning

• flyvebrann ved at brennende partikler transporteres i luften og faller ned og antenner brennbare materialer.

Generelt kan vern mot antennelse og brannspredning ivaretas på følgende måter:

• ved bruk av materialer og overflater som har tilfredsstillende egenskaper med hensyn til antennelse, varmeavgivelse og røykutvikling

• ved hensiktsmessig brannteknisk oppdeling med røyk- og branncellebegrensende konstruksjoner, slik at omfanget av en brann i størst mulig grad begrenses

• ved utforming av de tekniske installasjoner, slik at disse ikke øker faren for utvikling og spredning av brann og røyk

• ved oppdeling av store bygninger med seksjoneringsvegger for å redusere størrelsen på en brann

• ved bruk av egnede brannverntiltak, eventuelt i kombinasjon med noen av de ovenfor nevnte tiltak.

De tiltak som er nevnt ovenfor for å redusere faren for brann gjelder for utforming av bygningen og faste installasjoner. Møbler, innredning og løsøre (den mobile brannbelastningen) har åpenbart stor betydning for utvikling og spredning av brann og røyk. Regler for bruk av materialer til slike formål faller imidlertid ikke inn under denne forskriften.

2 Antennelse og utvikling av brann

Overflater og materialer

Det kan aldri helt forhindres at en brann kan oppstå. Imidlertid er det svært viktig at det velges materialer og overflater som gir best mulig vern mot antennelse. Spesielt viktig er dette i bygninger med et stort antall mennesker som kan bli truet, i rømningsveier og i store uoversiktlige brannceller hvor fluktveiene kan være mindre oversiktlige på grunn av innredning m m.

Foruten å bidra til brannmotstanden i en konstruksjon, må materialene og overflaten (det ytterste tynne sjiktet 1-2 mm) ha gode branntekniske egenskaper, som gir akseptabelt vern mot antennelse, varmeavgivelse og røykutvikling i forhold til bygningens risikoklasse/brannklasse. Da overflater i tak i større grad enn overflater i veggmaterialer bidrar til full overtenning i rom, bør disse primært ha bedre egenskaper mot antennelse, varmeavgivelse og røykutvikling enn veggmaterialer. Dette gjelder spesielt i bygninger beregnet for virksomhet i risikoklasse 5 og 6. Slike bygninger kan inneholde særlig store brannceller med et stort antall mennesker samtidig med at innredning som stoler, bord og lignende kan vanskeliggjøre fremkomligheten i fluktveiene innen en branncelle.

Duk og folie som benyttes på stativ- og luftbårne haller, hvor branngasser ventileres direkte til det fri ved gjennombrenning av duken, må være svakt antennelig.

§ 7-24 fig 1 Overflater

Overflater klassifiseres med hensyn til antennelighet, varmeavgivelse og røykutvikling i henhold til bestemmelsene i

NS 3919 Brannteknisk klassifisering av materialer, bygningsdeler, kledninger og overflater

Om materialer og Euroklasser se § 7-21 nr. 2

Overflater i branncelle som ikke er rømningsvei

Vegger, tak og himling

Bygninger i risikoklasse 6 og bygninger i brannklasse 2 og 3 samt rom med brannfarlig virksomhet må ha overflate klasse In 1. I rom med brannfarlig virksomhet, må overflate In 1 være anbrakt på materiale som er begrenset brennbart eller bedre. Brannceller inntil 200 m ² , unntatt rømningsvei, i bygninger beregnet for virksomhet i risikoklasse 1, 2, 3, 4 og 5 kan likevel ha overflate In 2, ettersom bare et begrenset antall mennesker normalt vil oppholde seg der. Eksempel på rom med brannfarlig virksomhet er rom hvor det oppbevares fyrverkeri, A-væsker eller rom hvor det utføres varme arbeider som sveising, sliping samt rom hvor det arbeides med åpen varme. For øvrig henvises det til Lov om eksplosive varer og Lov om brannfarlige varer.

En brann i hulrom er vanskelig å oppdage og kontrollere, og det er derfor viktig at det velges materialer og overflater med gode egenskaper med hensyn på vern mot antennelse. Overflate i hulrom, som er lett tilgjengelig (f.eks over lett demonterbar himling), må minst ha samme utførelse som underliggende rom. Vanskelig tilgjengelige hulrom må ha overflate tilsvarende som for sjakter og hulrom (som beskrevet nedenfor). I veksthus i landbruket, som er skilt fra arbeids- og personalrom etc med branncellebegrensende konstruksjoner minst E 30, kan det benyttes materialer hvor det ikke stilles krav til overflaten.

Gulv

Enkelte gulvbelegg kan lett antennes og bidra til rask brannspredning og utvikling av store mengder røyk. Gulvbelegg i rom med brannfarlig virksomhet må derfor være utført i ubrennbare materialer. I sykehus/pleieinstitusjon med sengeliggende mennesker og hvor en fullstendig evakuering kan ta forholdsvis lang tid, må gulvbelegg være i klasse G. Gulvbelegg kan ikke benyttes på vertikale flater (opptrinn, vegger). Gulvbelegg kan likevel benyttes nederst på vegg i sokkelhøyde (ca. 0,10 m)

Sjakter og hulrom

I sjakter og hulrom hvor en brann er vanskelig å oppdage og kontrollere, må overflaten ha klasse In 1. Bygninger i brannklasse 2 og 3 samt bygninger i risikoklasse 6 må ha overflate In 1 anbrakt på ubrennbart eller begrenset brennbart underlag.

Rør- og kanalisolasjon

Brennbar rør- og kanalisolasjon kan bidra til rask brannspredning og utvikling av store mengder røyk. Ettersom det er den reduserte sikten som vanligvis først gir kritiske forhold under rømming først, er det viktig at brennbar isolasjon på rør og kanaler har tilfredsstillende branntekniske egenskaper.

Brennbar isolasjon på rør og kanaler i bygninger beregnet for virksomhet i risikoklasse 3, 5 og 6, og i bygninger i brannklasse 2 og 3 må derfor ha egenskaper minst klasse P II. I andre bygninger kan slik isolasjon være i klasse P III. Isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakter/hulrom som er vanskelig tilgjengelig, må ha klasse minst P II.

Overflater i rømningsvei

Vegger og tak

For å redusere faren for antennelse og spredning av brann og røyk i rømningsvei, må overflaten tilfredsstille klasse In 1. Rømningsvei i bygninger i brannklasse 2 og 3 samt bygninger i risikoklasse 6 må ha overflate In 1 anbrakt på begrenset brennbart eller ubrennbart underlag.

Nedforet himling

Nedforet himling i rømningsvei må ikke bidra til økt fare for brannspredning. En nedforet himling vil kunne bli eksponert for brann på begge sider og således bidra til rask brannspredning. Overflater i hulrom over nedforet himling må derfor ha minst like gode branntekniske egenskaper som overflater i rømningsveien. Dersom himlingen har en brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende konstruksjon i den aktuelle brannklassen, kan hulrom over nedforet himling ha tilsvarende overflate som øvrige brannceller. Vanskelig tilgjengelige hulrom bak nedforet himling må ha overflate In 1 anbrakt på begrenset brennbart materiale eller bedre.

§ 7-24 fig 2 Hulrom over nedforet himling

Gulv

Gulvbelegg i rømningsvei må ikke bidra til økt fare for brannspredning og må derfor være klasse G. Gulvbelegg kan ikke benyttes på vertikale flater (for eksempel opptrinn og vegger) med mindre det tilsfredsstiller kravet til veggflater.

Rør- og kanalisolasjon

Rør- og kanalisolasjon kan bidra til rask brannspredning og utvikling av store mengder røyk. For å sikre forholdene i rømningsvei må derfor isolasjon på rør og kanaler som legges i rømningsvei ha klasse P I. Isolasjon på enkeltstående små rør og kanaler, samt isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt eller bak nedforet himling med branncellebegrensende funksjon, kan likevel ha klasse P II.

Kabler

På grunn av faren for brannspredning og røykutvikling, bør kabelbro ikke føres ubeskyttet gjennom rømningsvei med mindre kabelbroen utgjør liten brannbelastning. Tilstrekkelig beskyttelse vil være å legge kabelbro i sjakt eller bak nedforet himling med branncellebegrensende funksjon.

Utvendig overflate

Brennbar ytterkledning kan bidra til økt fare for flammespredning i fasade og således øke faren for brannspredning fra en branncelle/seksjon til en annen. For å redusere faren for slik brannspredning, må utvendig overflate være klasse Ut 1 i brannklassse 2 og 3. På byggverk i brannklasse 3 må i tillegg overflate klasse Ut 1 være anbrakt på ubrennbart eller begrenset brennbart materiale.

Utvendig overflate kan likevel være klasse Ut 2 når risikoen for brannspredning i utvendig kledning er liten. Dette vil være tilfelle når:

• yttervegg er utformet slik at den hindrer brannspredning i fasaden. Dette kan for eksempel oppnås ved at fasaden i overliggende plan er trukket inn minst 1,2 m i forhold til underliggende plan eller ved at ubrennbar balkong krages minst 1,2 m ut fra det brennbare fasadematerialet. Rekkverk må tilsvarende være utført i ubrennbare materialer.

• brannvesenet med sitt materiell og sin innsats kan hindre slik brannspredning. Dette vil normalt være tilfelle for bygninger med inntil fire etasjer og hvor det er kort avstand til brannvesenet (innsatstid under 10 minutter).

Overflater og materialer i hulrom i ytterveggskonstruksjoner betraktes på samme måte som utvendig overflate og må ha samme branntekniske egenskaper.

§ 7-24 fig 3 Overflater i ytterveggskonstruksjon

Taktekking

For å begrense flammespredning i takbelegg og for å forhindre at brennende gjenstander ved brann i annen bygning faller ned på tak og antenner dette, må taktekkingen tilfredsstille kravene til klasse Ta.

Der risikoen for smittebrann er liten, kan taktekking likevel være uklassifisert. Risiko for smittebrann antas å være liten i områder bebygget med småhus når avstand mellom de enkelte bygninger er minst 8,0 m. Med småhus forstås i denne sammenheng eneboliger og tomannsboliger med inntil 3 etasjer.

Eksempler på taktekking som uten videre kan vurderes å tilfredsstille kravene til klasse Ta er:

• teglstein

• betongtakstein

• skifertak

• metallplater

Eksempler på taktekking som ikke vil kunne oppnå klasse Ta er:

• tretak

• stråtak

• torvtak

§ 7-24 fig 4 Brannsmitte ved brann i tak

Isolasjonsmaterialer

Isolasjon i konstruksjoner må ikke bidra til økt risiko for brannspredning i en bygning. Isolasjon må derfor i utgangspunktet være ubrennbar.

Brennbar isolasjon (som skumplast og cellulosefiber) kan likevel benyttes såfremt den anvendes slik at den ikke bidrar til brannspredning. Dette kan for eksempel ivaretas ved at den mures eller støpes inn. Beskyttelsen vil også ha som formål å hindre fremtrengning av giftige gasser og røyk fra isolasjonen ved en eventuell brann. For øvrig kan aksepteres:

• Overflateegenskapene dokumenteres iht anvendelsesområdet (risikoklasse) og Eurefic-klassene i § 7-24 tabell 1

• I bygninger i brannklasse 1 samt i boliger inntil tre etasjer kan det likevel benyttes cellulosefiber som isolasjonsmateriale, forutsatt at materialet tilfredsstiller NT Fire 035 og tildekkes av materiale med In 1 overflate.

Brennbar isolasjon kan imidlertid ikke nyttes i brannvegg, seksjoneringsvegg og enkelte takkonstruksjoner knyttet til forbehold i fotnotene til § 7-23 tabell 1.

§ 7-24 tabell 1, Krav til Eurefic-klasse avhengig av anvendelsesområde (risikoklasse)

Risikoklasse	Brannklasse
	1	2	3
1	E	X	X
2	E	B	X
3	A	A	X
4	B	B	X
5	B	A	X
6	X	X	X

X = Plastprodukter ikke tillatt brukt.

Brennbar i skumplastisolasjon brukt i innvendige vegger og etasjeskillere

Under forutsetning av at bygningsdelen oppfyller den forutsatte branntekniske funksjon, kan bygningsdeler som inneholder brennbar isolasjon benyttes, når anvendelsesområde og konstruksjonens Eurefic-klasse er i samsvar med § 7-24 tabell 1.

Isolasjon i elementer for kjøle- og fryserom

Kjøle- og fryseelementer prøves på samme måten som sandwichelementer, og må ha klassifisering iht anvendelsesområde som angitt i § 7-24 tabell 1. Innenfor en boenhet (risikoklasse 4) stilles det ikke klassekrav til kjøle- og fryseelementer.

Brennbar skumplastisolasjon brukt som tilleggsisolasjon i yttervegger

Utvendig isolering på yttervegger i bygninger må være dokumentert ved prøving. Fasademateriale og isolasjon prøves som en enhet.

Bruk av brennbar isolasjon som utvendig isolering forutsetter at underlaget er ubrennbart. Brennbar isolasjon må brytes ved branncellebegrensende konstruksjoner. Der isoleringen utgjør en sammensatt del av værhud og ligger tett an mot underlaget, kan den likevel føres forbi branncellebegrensende konstruksjon. Brennbar isolasjon kan ikke benyttes som tilleggsisolasjon på yttervegger i bygninger i brannklasse 3 og i bygninger som brukes til formål som faller inn under risikoklasse 6. Dette begrunnes med at brannvesenet har begrensede muligheter for å kontrollere en brann i høye bygninger, og at nødvendig rømningstid normalt er lang i slike bygninger.

Utvendig isolering med brennbar isolasjon på ellers ubrennbar isolasjon eller ubrennbar konstruksjon, kan benyttes på bygninger i brannklasse 1 forutsatt at den brennbare isolasjonen er tildekket med overflate Ut 2. Spesielt viktig er tildekning av den brennbare isolasjonen i underkant av veggen for å hindre antennelse.

Brennbar skumplastisolasjon brukt på tak

Takflater isolert med brennbar isolasjon må være slik utformet at brann ikke kan spre seg over store flater, til underliggende brannceller eller fra en brannseksjon til en annen. Tak med brennbar isolasjon må derfor deles i arealer på høyst 400 m ² . Ved seksjonering erstattes brennbar isolasjon med felt av ubrennbar isolasjon i en bredde på min. 2,4 m. Seksjonering av takflaten bør være sammenfallende med underliggende branncelleoppdeling av bygningen.

Dersom den brennbare isolasjon er tildekket eller bygget inn mellom ubrennbare materialer slik at oksygentilførselen forhindres, vil det ikke være nødvendig med oppdeling. Slik tildekning må ha tilstrekkelig masse og flate for å hindre tilgang av oksygen. En tildekning med minimum 40 - 60 mm tykt lag med singel vil normalt forhindre oksygentilførsel til materialer under. Tilsvarende tildekning med betongheller eller med ubrennbar isolasjon i en tykkelse på minimum 30 mm vil også være tilstrekkelig tildekning. Det må heller ikke være tilgang av oksygen under isolasjon.

Brennbar isolasjon må ikke føres forbi en seksjoneringsvegg. I slike tilfeller må brennbar isolasjon erstattes med ubrennbar isolasjon i en total bredde på minimum 2,4 m i forbindelse med denne (se §7-24 fig 5)

Ved gjennomføringer i tak med brennbar isolasjon må den brennbare isolasjon erstattes med ubrennbar isolasjon i en utstrekning på minst 0,6 m utfra gjennomføringen. Brennbar isolasjon må erstattes med ubrennbar isolasjon mot brennbar vegg eller fasade i en bredde på minimum 0,6 m. Når undertaket består av korrugerte stålplater, må bølgene også fylles med ubrennbar isolasjon i de områder hvor brennbar isolasjon erstattes med ubrennbar isolasjon.

§ 7-24 fig 5 Seksjonering av brennbar isolasjon på tak

§ 7-24 fig 6 Tekkedetaljer ved tilslutninger og gjennomføringer

3 Brannspredning og røykspredning i byggverk

Det er avgjørende for personsikkerheten at rask brann- og røykspredning forhindres. Spesielt viktig er det å forhindre røykspredning til rømningsveiene i den tiden som skal være tilgjengelig for rømning.

Brann og røyk kan spre seg ukontrollert innenfor en branncelle og mellom ulike brannceller og ulike seksjoner via hulrom og utettheter i skillekonstruksjoner. Brann- og røykspredning i hulrom kan være svært vanskelig å oppdage og kontrollere og dermed representere en vesentlig trussel for liv og helse.

Røykspredning i bygninger kan kontrolleres ved hjelp av passive eller aktive tiltak eller en kombinasjon av disse.

Aktiv røykkontroll kan bestå av termisk eller mekanisk røykventilasjon. Termisk røykventilasjon er egnet der hvor ventilasjon kan skje direkte til det fri fra rommet som ventileres. Spesielt velegnet er det i en-etasjes bygning og i brannceller med åpen forbindelse over flere plan som avgrenses av et yttertak mot det fri. Det vises for øvrig til § 7-27 nr 2.

Passive tiltak for å redusere faren for spredning av brann og røykgasser vil være å dele bygning opp i brannceller og seksjoner med konstruksjoner som har tilfredsstillende brannmotstand og røyktetthet.

3a Brannceller

Hensikten med å dele bygninger opp i brannceller er å forhindre brann- og røykspredning til større deler av en bygning, i den tiden som anses nødvendig for rømning.

Rom som har forskjellig bruk og/eller brannbelastning bør normalt være egne brannceller. Disse bør være oversiktlige på slik måte at brukerne lett kan orientere seg om hvor utgangene til rømningsveiene er og ha muligheten til raskt å detektere et branntilløp i en tidlig fase. Det kan også være akseptabelt at en branncelle omfatter flere rom. I boliger vil dette være vanlig uten noen tiltak, mens det i andre typer bygg vil være nødvendig å nytte egnede tiltak, som for eksempel sprinkleranlegg og brannventilasjon eller en kombinasjon av disse, for å ivareta sikkerheten.

§ 7-24 fig 7 Bygning må deles opp i hensiktsmessige brannceller

Eksempler på egne brannceller:

• Boenhet (leilighet eller hybelleilighet som innehar alle funksjoner), undervisningsrom med tilhørende birom, barnehage som utgjør en avdeling, forsamlingslokale, kontor som utgjør selvstendig bruksenhet, garasje, gjesterom i overnattingsbygg, sykerom i sykehus og pleieinstitusjoner, salgslokale, husdyrrom og storkjøkken.

• Rømningsvei kan inneholde mindre avgrensede rom for andre formål, dersom disse ikke reduserer rømningsveiens funksjon. Med mindre rom menes for eksempel resepsjon, vaktrom og oppholdsrom med inntil 20 m ² gulvareal. Oppholdsrom inntil 50 m ² kan være del av rømningsvei, når arealet er sprinklet og skilt fra rømningsvei med konstruksjoner med brannmotstand minst E 30.

• I hulrom og oppforede tak er brann- og røykspredning ofte vanskelig å oppdage og kontrollere. Større hulrom og oppforede yttertak må derfor deles opp med branncellebegrensende konstruksjoner i areal på høyst 400 m ² . Denne branncelleoppdelingen bør korrespondere med branncelleoppdelingen av bygget for øvrig.

• Rom som forbinder garasje og andre rom. For å ivareta hensynet til godt innemiljø og sikre rømningsveier, må det mellom garasje og rømningsvei og mellom garasje og oppholdsrom (boligrom, husdyrrom o.l) være mellomliggende rom for å hindre spredning av eksos og røyk. Mellomliggende rom må utføres som egen branncelle. I bolig med garasje med bruttoareal mindre enn 50 m ² kan mellomliggende rom være vaskerom, bod og lignende rom i gasstette konstruksjoner. For garasje med bruttoareal over 400 m ² må mellomliggende rom utføres som brannsluse (se beskrivelse under). Mellomliggende rom må være ventilert slik at eksosgasser fra garasjen ikke kommer inn i bygningens øvrige rom. Dør fra garasje til det mellomliggende rom må være særskilt tettsluttende, dvs. utført med tettelist. Det er ikke nødvendig med brannsluse mellom garasje og tilknyttede servicerom, garasje for utrykningskjøretøy eller lastehall som undertiden nyttes som garasje, når det tas betryggende forholdsregler mot spredning av brann og inntrengning av gasser til tilliggende rom.

• Tekniske rom har vist seg å være en potensiell fare for antennelse. Eksempel på tekniske rom er heismaskinrom, rom for ventilasjonsaggregat og søppelrom. Ventilasjonsaggregat som betjener flere brannceller må stå i egen branncelle når anlegget ikke er sikret på annen måte. Dette f.eks ved at aggregatrom er plassert over yttertak. Dersom et ventilasjonsanlegg skal fungere under brann, må det være slik tilrettelagt at anlegget ikke bidrar til brann og røykspredning i den tiden som skal være tilgjengelig for rømning. Søppelsjakt vil normalt være del av søppelrom og således inngå i samme branncelle. For å forhindre rask brann- og røykspredning ved brann i søppelrom, må luker i søppelsjakt utføres av ubrennbare materialer. Det er særlig viktig at lukene tetter godt mot røykgjennomgang.

• Fyrrom for sentralvarmeanlegg og varmluftsovner fyrt med gass, flytende eller fast brensel, må plasseres i rom som utgjør egne brannceller med mindre de er godkjent for annen plassering.

• Sjakter, herunder heissjakter og tekniske installasjonssjakter, har vist seg å bidra til rask røykspredning og må derfor utføres som egne brannceller. Heisesjakt som ligger i trapperom trenger ikke være egen branncelle.

• Kulvert som underjordisk transportgang, kabelkulvert o.l må være egen branncelle. For å forebygge faren for brann og røykspredning mellom bygninger som forbindes med kulvert, bør denne røykventileres. Dører må være utførte med terskel.

• Tavlerom har vist seg å utgjøre en potensiell kilde for brann og røykspredning og bør utgjøre egen branncelle, avhengig av tavle/skap. Se § 513.3 i Elektrisstetstilsynets "Forskrifter for elektriske bygningsinstallasjoner m m" av 1991.

Tavlerommet som ligger i tilknytning til rømningsvei, må være utført som egen branncelle. Dør til tavlerom må ha brannmotstand EI 30 eller bedre og være utført med anslag på alle sider. Dersom strømforsyning til installasjoner som forutsettes å fungere under brann er ført via tavlerom, må tavlerom være utført som egen branncelle, selv om det ikke ligger i rømningsvei eller strømforsyningen ikke er sikret tilsvarende på andre måter.

Planløsning i branncelle

En branncelle må utformes og innredes slik at personsikkerheten blir ivaretatt. Dette innebærer at de som oppholder seg i branncellen lett må kunne oppdage eller bli varslet om brann. Forbindelsen fra ethvert arbeids- eller oppholdssted til rømningsvei må være oversiktlig, være uten hindringer og ha færrest mulige retningsforandringer.

Forsamlingslokaler, klasserom o.l kan deles opp i mindre rom med uklassifiserte foldevegger. Dette forutsetter at hvert enkelt rom har rømningsveier som angitt for en branncelle. Ingen av rømningsveiene kan gå via åpninger i foldeveggene.

Branncellens egenskaper

Konstruksjoner som omslutter en branncelle må ha tilfredsstillende branntekniske egenskaper for å hindre spredning av brann- og røykgasser fra en branncelle til en annen.

Branncellebegrensende konstruksjoners brannmotstand

Skillende konstruksjoner må ha brannmotstand som angitt i § 7-24 tabell 2.

§ 7-24 tabell 2 Brannmotstand på skillende konstruksjoner

Skillende konstruksjoner	Brannklasse
	1	2	3
Branncellebegrensende konstruksjon	EI 30	EI 60	EI 60 1
Bygn.del som omslutter trapperom, heissjakt, og installasjonssjakter over flere plan	EI 30	EI 60 1	EI 60 1
Heismaskinrom	EI 60	EI 60	EI 60 1
Fyrrom for sentralvarmeanlegg eller vaarmluftsovn for fast brensel	EI 60 1	EI 60 1	EI 60 1
Fyrrom for sentralvarmeanlegg eller varmluftsovn for fast brensel. Innfyrt effekt:
P < 50 kW	2	2	2
50 P 100	EI 30	EI 60	EI 60 1
P > 100 kW	EI 60 1	EI 60 1	EI 60 1

¹ bestående av begrenset brennbare materialer eller bedre

² kledning med overflate In 1 anbrakt på begrenset brennbart materiale

I brannceller med stor brannbelastning, brannfarlig virksomhet eller som innholder installasjoner som har vist seg å være en potensiell kilde til brann, bør branncellebegrensende bygningsdeler ha bedre brannmotstand enn angitt for den aktuelle brannklassen.

Generelt vil varmestråling fra en brann gjennom åpninger og uklassifiserte vinduer kunne antenne materialer som befinner seg mindre enn 8,0 meter unna. Det kritiske området regnes 8,0 meter ut fra åpningen og med en spredning på 45° til hver side. Om del av annen brannseksjon eller branncelle blir liggende innenfor dette området, må denne delen være beskyttet av bygningsdel med den nødvendige brannmotstand.

Vindu i branncellebegrensende bygningsdel må vanligvis ha tilsvarende brannmotstand som veggen og må ikke kunne åpnes i vanlig brukstilstand. Vindu i branncellebegrensende vegg som utgjør innvendig hjørne eller hvor avstand til annen bygning er liten (mindre enn 8,0 m), må ha brannmotstand som angitt i § 7-24 tabell 3.

Dør i branncellebegrensende konstruksjon

Dør i eller til rømningsvei i branncellebegrensende vegg EI 30 må ha brannmotstand EI 15 og EI 60 må ha dør med brannmotstand EI 30. Andre dører, som dør til heisemaskinrom, ventilasjonsrom, søppelrom, fyrrom eller sjakt må ha tilsvarende brannmotstand som den veggen har. Dør til fyrrom skal være selvlukkende, klasse C.

Dører i branncellebegrensende bygningsdel må normalt være utført med terskel slik at faren for røykspredning reduseres. I enkelte bygninger er det likevel behov for å sløyfe terskel på grunn av rullende trafikk. Dette gjelder bl.a. i sykehus. Det er normalt ikke behov for å sløyfe terskler på grunn av rullestolbrukere, da det finnes dører med spesielt lave terskler.

Dør mot trapperom må være utført med terskel, og være selvlukkende, klasse C. Skyveporter, rulleporter o.l vil kunne slippe gjennom store mengder røyk avhengig av størrelse og tetting rundt porten. En eventuell røykspredning kan reduseres ved at det installeres røykventilasjon på hver side av den branncellebegrensende veggen.

Korridor i bygning i risikoklasse 6 som er lengre enn 30 m må deles med dør E 15 C i avstander høyst 30 m.

§ 7-24 tabell 3 Brannmotstand på dør til og i rømningsvei

Plassering av dør	Bygningens brannklasse
	1	2 og 3
Branncelle - trapperom Tr1	EI 30 C 1	EI 30 C 1
Korridor - trapperom Tr2	E 30 C eller EI 30 C	E 30 C eller EI 30 C
Mellomliggende rom - trapperom Tr3	-	EI 60 C 2
Garasje - brannsluse	EI 60 C 2	EI 60 C 2
Branncelle - korridor	EI 15	EI 30
Korridor - fri luft (i kombinasjon med trapperom Tr3)	-	EI 30

¹ Dør til trapperom i boenhet trenger ikke være selvlukkende

² Utført i ubrennbare materialer

Brannklasse på konstruksjoner som omslutter heisesjakt, heisemaskinrom og installasjonssjakt

På grunn av termiske oppdriftskrefter sprer en brann seg svært raskt i vertikale sjakter og hulrom. Det er derfor viktig at vegger rundt heissjakter og installasjonssjakter har utførelse som reduserer faren for brann- og røykspredning mellom sjakter og tilliggende rom. Det kan gjøres ved at:

• heissjakter og installasjonssjakter røykventileres, eller

• det etableres mellomliggende rom, utført som egen branncelle, mellom heisesjakt og tilstøtende rom. Dører må være utført med terskel, og

• det benyttes luker med anslag på alle sider i installasjonssjakt.

Sjakter i bygninger i brannklasse 3 må være røykventilerte i tillegg til at dører og luker har anslag på alle sider.

Brannsluse

Rom som utgjør forbindelse mellom brannceller hvor det stilles særskilt strenge krav til sikkerhet mot spredning av brann må utføres som brannsluse. Denne skal være skilt fra resten av bygningen med bygningsdeler med brannmotstand minst EI 60 utført i ubrennbare materialer. Dør til brannsluse må ha brannmotstand EI 60 C eller bedre, og være utført i ubrennbare materialer og terskel. Brannslusen skal ha tilstrekkelig størrelse og være slik utført at den kan passeres uten at mer en dør eller luke må åpnes av gangen. Ventilasjon av brannsluser skal ikke foregå gjennom åpninger til de rom som betjenes av slusen.

Brannmotstand for skillekonstruksjoner mellom garasje og rom for annet formål

En bilbrann kan utvikle svært store røykmengder og dermed være en vesentlig risiko for sikkerheten til de mennesker som oppholder seg i bygningen.

Garasje med bruttoareal til og med 50 m ² , unntatt garasje i samme bruksenhet, f.eks garasje i enebolig, må derfor skilles fra rom for annet formål med konstruksjoner med brannmotstand EI 30 eller bedre. Garasje med bruttoareal til og med 50 m ² i samme bruksenhet må være skilt fra resten av bygningen med bygningsdeler som er så tette at eksos ikke trenger gjennom.

Garasje med bruttoareal over 50 m ² til og med 400 m ² , må være skilt fra resten av bygningen med bygningsdeler med brannmotstand EI 60 eller bedre.

Garasjer med større bruttoareal enn 400 m ² må skilles fra resten av bygningen med konstruksjoner med brannmotstand EI 90 eller bedre utført av ubrennbare materialer.

§ 7-24 fig 8 Skille mellom garasje og andre rom

Brannmotstand på skillekonstruksjoner mellom husdyrrom og resten av bygning

Det kan være vanskelig å få husdyr ut av en bygning som brenner. Det er derfor viktig å forhindre at brann og røyk raskt sprer seg til husdyrrom og vanskeliggjør evakuering av dyrene.

Husdyrrom må derfor være avgrenset fra resten av bygningen med bygningsdeler med brannmotstand EI 30, når bruttoarealet i husdyrrom er mindre enn 300 m ² og brannmotstand EI 60, når bruttoarealet er større enn 300 m ² .

Brannklasse på konstruksjoner som omgir trapperom

Trapperom må utføres slik at det gir tilfredsstillende beskyttelse mot varmestråling og inntrengning av røyk i rømningsfasen. Trapperom i bygninger i brannklasse 1 må bibeholde sin funksjon med hensyn på tilfredsstillende beskyttelse i minst 30 minutter og trapperom i bygninger i brannklasse 2 og 3 i minst 60 minutter. Trapperom må utføres som egen branncelle selv om trapperommet ikke er en del av rømningsvei.

Interntrapp

Interntrapp forbinder to eller flere plan innenfor en og samme branncelle. Trappen kan være et trappeløp uten omsluttende vegger eller med omsluttende vegger uten brannteknisk klasse.

§ 7-24 fig 9 Prinsippskisse av interntrapp

Trapperom Tr 1

Trapperom Tr 1 må utføres slik at det gir beskyttelse mot inntrengning av brann og røyk til trapperommet.

Trapperom Tr 1 har dør direkte mellom trapperom og bruksenhet, f.eks leilighet eller kontor som har dør direkte til trapperommet.

Trapperommet utføres med skillekonstruksjoner med brannmotstand EI 30 for bygg i brannklasse 1 og EI 60 for bygg i brannklasse 2 eller 3. I brannklasse 2 og 3 må konstruksjonene være utført i minst begrenset brennbare materialer. Trapperom Tr 1 må ha dør i klasse EI 30 C utført med terskel. Dør fra trapperom til boenhet trenger ikke være selvlukkende.

§ 7-24 fig 10 Prinsippskisse av trapperom Tr 1

Trapperom Tr 2

Trapperom Tr 2 utformes med sikte på å redusere faren for røykspredning til trapperommet. Trapperom Tr 2 må utføres slik at det gir beskyttelse mot inntrengning av brann og røyk til trapperommet i større grad enn for trapperom Tr 1.

Trapperommet må utføres med skillekonstruksjoner med brannmotstand EI 30 når bygningens brannklasse er 1 og EI 60 når bygningens brannklasse er 2 eller 3. I brannklasse 2 og 3 må konstruksjonene være utført i minst begrenset brennbare materialer. For å forhindre at brann og røyk trenger inn i trapperommet på grunn av at dørene åpnes, må det være et rom utført som egen branncelle mellom trapperommet og branncellen det skal rømmes fra. Slikt rom kan være korridor. Dør mellom trapperom og korridor må ha brannmotstand E 30 C eller EI 30 C og være utført med terskel.

Trapperom Tr 2 kan gå til kjeller, når det er sluse mellom de øvrige branncellene i kjeller og trapperommet.

Trapperommet bør ikke være del av brannvesenets innsatsvei, da dette kan resultere i at store mengder røyk sprer seg til trapperommet om trapperomsdørene blir stående åpne som følge av at brannslangene blir liggende gjennom disse.

§ 7-24 fig 11 Prinsippskisse av trapperom Tr 2

Trapperom Tr 3

Trapperom Tr 3 må utformes slik at faren for brann- og røykspredning til trapperommet er ubetydelig. Trapperommet utføres med ubrennbare skillekonstruksjoner med brannmotstand minst EI 60.

For å forhindre at brann og røyk trenger inn i trapperommet på grunn av dører som åpnes, må det være et mellomliggende rom utført som egen branncelle, mellom trapperom og branncellen det skal rømmes fra.

Trapperommet må ha dør med brannmotstand minst EI 60 C utført i ubrennbare materialer og med terskel. Trapperom Tr 3 kan ikke ha forbindelse med kjeller.

I bygninger hvor det er særlig viktig å redusere faren for røykspredning til trapperommet, må i tillegg det mellomliggende rommet være åpent mot det fri eller utstyrt med mekanisk røykventilasjon aktivert av røykdetektorer i rommet. Alternativ til å ventilere rommet vil være å etablere overtrykk i trapperommet. Tilluftsvifter, spjeld mm. til røykventilasjon bør aktiviseres av røykdetektorer i bygningen.

§ 7-24 fig 12 Prinsippskisse Tr 3

Utførelse av branncellebegrensende konstruksjoner

Lekkasjer av branngasser på grunn av utettheter fører lett til brannsmitte mellom de enkelte branncellene. Branncellebegrensende bygningsdeler må derfor ha slik tetthet at bygningsdelen hindrer spredning av brann og røykgasser. Størst trussel utgjør utettheter rundt gjennomføringer og i sammenføyning mellom ulike bygningsdeler. For eksempel tilslutningen mellom branncellebegrensende vegger og tilstøtende bygningsdeler som etasjeskillere, yttervegger og takkonstruksjoner må derfor utføres i samsvar med betingelsene i klassifiseringen og monteringsanvisningen.

§ 7-24 fig 13 Utførelsen av sammenføyningen mellom branncellebegrensende bygningsdeler må være tett og i henhold til dokumentasjonen

I utgangspunktet bør branncelleinndelingen i øverste etasje i bygninger føres helt oppunder takflaten, slik at man unngår å få loft/hullrom som strekker seg horisontalt over flere brannceller og med tilsvarende mulighet til omfattende spredning.

For trehusbebyggelse med kalde loft vil dette medføre at loftet blir en del av branncellen umiddelbart under. Tidligere var det akseptert at kaldt loft over flere brannceller kunne utføres som egen branncelle, så lenge den ikke var større enn 400 m ² . Det har imidlertid vist seg i praksis vanskelig å skjerme en slik branncelle for brannsmitte og tradisjonelle bæresystemer har vanligvis ikke den brannmotstand som skal til for bære den branncellebegrensende bygningsdelen i den nødvendige tiden, (ytterligere presisering i de påfølgende sider). Det kan følgelig være praktisk vanskelig så vel som uøkonomisk å gjennomføre en slik løsning.

Vi har dessuten erfaring for at større branner på loft har medført at brannvesenet gjennom slokningsarbeidet påfører underliggende konstruksjoner så store vannskader at byggverk blir ødelagt av den grunn.

§ 7-24 fig 14 Prinsipp for branncelleoppdeling.

Brannspredning mellom brannceller i ulike plan

Spredning av brann fra vindu eller annen åpning i yttervegg til fasade eller brennbart tak er ofte en vanlig årsak til rask brannspredning. Brannspredning kan skje ved at:

• brennbar fasade antennes og gir bidrag til brannen

• flamme ut gjennom vindu eller annen åpning avgir tilstrekkelig varmestråling til å antenne brennbart tak eller brennbare materialer som ligger innenfor overliggende vindu.

Faren for brannspredning mellom brannceller i ulike plan kan reduseres på følgende måte:

• fasaden utformes slik at den hindrer spredning av brann til andre brannceller, f.eks ved inntrukne fasadepartier på minst 1,2 m, eller utkragede bygningsdeler minst 1,2 m ut fra fasadelivet. Slike utkragede bygningsdeler må ha tilsvarende brannmotstand som etasjeskiller i den aktuelle brannklassen. Se § 7-24 fig 15

• ved at brannvesenet med sin innsats kan hindre slik spredning. I bygning med inntil fire etasjer antas det at brannvesenet normalt kan kontrollere og hindre slik brannspredning når bygningen har tilfredsstillende atkomst for brannvesenets utstyr

• fasadesprinkling i alle plan eller bygningen fullsprinkles

• yttervegg i bygning med flere enn fire etasjer må utføres med brannmotstand EI 30 og med overflate Ut 1. Yttervegg kan ha uklassifiserte vinduer når vindushøyden er mindre enn den vertikale avstanden mellom vinduene.

§ 7-24 fig 15 Tiltak for å redusere faren for brannspredning i brennbar yttervegg

Spredning av brann fra underliggende vindu til brennbar gesims og videre til kaldt tak har ofte vært en vanlig årsak til rask brannspredning. Løsninger med kalde tak krever at det luftes. Således har utformingen ved raftet vært utformet ut fra ventillasjonsbehovets premisser, selv om det har foreligget klare retningslinjer på hvordan gesimskassene bør utformes ved branncellebegrensende vegger.

Forskning viser nå at behovet for utlufting kan tilfredsstilles med færre og mindre åpninger under forutsetning av at montering av diffusjonssperren i rommet under loftet er riktig utført. Dette medfører at raftet i utgangspunktet kan utføres tett på undersiden i branncellebegrensende konstruksjon (for brannpåvirkning nedenfra). Utlufting bør fortrinnsvis anordnes andre steder i det kalde loftet. Skulle det likevel være nødvendig å lage åpninger under gesimskassen, bør disse beskyttes av minst begrenset brennbart materiale, plasseres så langt fra underliggende vinduer som mulig og ikke nærmere enn 1,8 meter fra branncellebegrensende vegg. Se § 7-24 fig 16

I bygg som omfatter kun en branncelle, er det ikke behov for disse tiltakene.

§ 7-24 fig 16 Gesimskasse må utføres slik at den ikke medvirker til brannspredning

Brannspredning mellom vinduer som ligger med liten innbyrdes avstand i innvendig hjørne eller mellom vinduer i motstående fasader med liten avstand, er også en vanlig årsak til rask brannspredning. Uheldig plassert vindu vil kunne være i strid med den forutsatte funksjon til en branncelle.

§ 7-24 fig 17 Brannsmitte i innvendig hjørne må forebygges

Ved liten avstand, må vindu ha brannmotstand som angitt i § 7-24 tabell 4. Tilsvarende må en ta hensyn til faren for brannsmitte mellom brannceller i innvendig hjørne. Spesielt gesimser kan fort antennes, som en følge av varmestråling fra vindu. Små brannceller som ligger mot hverandre i innvendig hjørne og som ikke er rømningsvei (små kontor), kan ha vinduer uten brannmotstand.

§ 7-24 tabell 4 Kravet til vinduers brannmotstand som følge av horisontal brannsmitte (når vinduene sitter i vegg med tilsvarende brannmotstand (EI) eller bedre)

Eksempler på utforming av vinduer i fasade i horisontalplanet
Innbyrdes plassering	Avstand i meter mellom vinduer	Utførelse
Vinduer i motstående (parallelle) yttervegger i bygninger i BKL 1 og 2	< 8	Ett vindu i klasse EI 30 eller begge i klasse EI 15
Vinduer i motstående yttervegger i bygninger i BKL 3 og 4	< 8	Ett vindu i klasse EI 60 eller begge i klasse EI 30
Vinduer i innvendig hjørne i bygning i BKL 1 og 2	5	Ett vindu i klasse EI 30 eller begge i klasse EI 15
Vinduer i innvendig hjørne i bygning i BKL 1 og 2	< 8	Ett vindu i klasse EI 15
Vinduer i innvendig hjørne i bygning i BKL 3 og 4	5	Ett vindu i klasse EI 60 eller begge i klasse EI 30
Vinduer i innvendig hjørne i bygning i BKL 3 og 4	< 8	Ett vindu i klasse EI 30

Branncelle over flere plan

På grunn av termisk oppdrift sprer en brann seg raskere oppover enn i øvrige retninger. Når en branncelle har åpen forbindelse over flere plan vil faren for rask brann- og røykspredning øke. For å redusere faren for rask brannspredning kan brannceller derfor normalt ikke gå over flere plan. En slik begrensning vil imidlertid kunne skape store vanskeligheter for effektiv drift for enkelte virksomheter.

Under forutsetning av at hensynet til sikker rømming er ivaretatt, kan brannceller i enkelte bygningstyper ha åpen forbindelse over flere plan. Dette gjelder brannceller som nyttes til formål som faller inn under risikoklasse 1, 2, 4 og 5.

Økt fare for brann- og røykspredning må kompenseres ved at det installeres automatisk slokkeanlegg når samlet bruttoareal for de plan som har åpen forbindelse er over 800 m ² (§ 7-27 nr 2). Rom på loft eller i kjeller regnes i denne forbindelse som etasje når de er del av branncelle uavhengig av om loftet blir å anse som hoveddel eller tilleggsdel.

Brannceller med åpen forbindelse over flere plan må ha tilrettelagte rømningsveier fra hvert enkelt plan i samsvar med bestemmelsene i § 7-27. En branncelle kan ha åpen forbindelse over inntil tre plan.

Overbygde gårder og gater

Med dette forstås en gate eller et gårdsrom som er overbygget med takkonstruksjon til et lukket rom. Utgangspunktet er at den overbygde gården ikke betraktes som en egen branncelle, men som et avgrenset volum som kan ha funksjon som brannvegg, seksjonerende- eller branncellebegrensende vegg. Forutsetningene for dette er at det er luker i taket, som kan åpnes for å slippe ut røyk- og branngasser.

a) Brannspredning tvers over gården

Brannspredning kan forekomme når brann får mulighet til å spre seg til andre brannceller via den mellomliggende gården eller gaten. Faren for slik brannspredning kan forebygges på ulike måter avhengig av om gården skal fungere som brannvegg, seksjoneringsvegg eller branncellebegrensende vegg.

b) Gården som brannvegg eller seksjoneringsvegg

Dersom gården skal gi samme sikkerhet som en brannvegg eller seksjoneringsvegg, må avstand over gården være noe større enn ved frittliggende bygninger. Tilstrekkelig avstand over gården (L), vil være avhengig av åpnings- og vindusarealet i branncellene som vender ut mot gården. Se § 7-24 tabell 5.

§ 7-24 tabell 5 Anbefalte fasadeutførelser mot glassgård mellom brannseksjoner

Avstand over gården (L)	Anbefalt seksjneringsskille
L 10 m	Ingen tiltak
8 m L < 10 m	Begrensning i åpnings- og vindusarealet for fasadene mot gården for hver branncelle
	Avstand over gården, L (m)	8 L < 9	9 L < 10
	Åpning uten glass, eller med glass 4-6 mm vanlig glass pr. branncelle	20 m 2	30 m 2
L < 8 m	Brannklass REI-M 120 for en av veggene inn mot gården når den fungerer som brannvegg og min. REI-M 90 når den fungerer som seksjoneringsvegg

§ 7-24 fig 18 Gård som skal fungere som brannvegg eller seksjoneringsvegg

c) Gården med branncellebegrensende funksjon

Gården kan fungere brannteknisk som en branncellebegrensende vegg, når avstand over gården (L), er utført i henhold til § 7-24 tabell 6.

§ 7-24 tabell 6 Anbefalte fasadeutførelser mot glassgård innenfor en brannseksjon

Avstand over gården	Anbefalt branncelleskille
L 8 m	Ingen
5 m L < 8 m	Den ene fasaden inn mot gården må ha brannklasse E 30
L < 5 m	Begge fasader inn mot gården må ha brannklasse E 30

d) Utførelse av vegg i nabobygning når denne er høyere

I en høyere nabobygning må første etasje over takkonstruksjonen til den overbygde gården, ha fasade med brannmotstand E 30 dersom en brann i den høyere bygningen vil ha betydning for stabiliteten i takkonstruksjonen. Dersom bygningen som er høyere enn den overbygde gården er sprinklet kan det benyttes glass uten brannmotstand i takkonstruksjonen over gården.

e) Kjølesoner i fasaden og overflater i fasaden

For å redusere risikoen for vertikal brannspredning via fasade, må vindushøyden være mindre enn den vertikale avstanden mellom vinduene. Fasadekonstruksjonen bør i disse sonene utføres i minst E 30 konstruksjon. Dersom bygningen er sprinklet stilles det ikke krav til forholdet mellom vindushøyde og den vertikale avstanden mellom vinduene.

I bygninger med flere enn 4 etasjer må fasaden mot gården utføres i ubrennbare eller begrenset brennbare materialer.

f) Brannsikring av vinduer

For overbygde gårder i én etasje kan det benyttes enkle vinduer, forutsatt at gården bare brukes til kommunikasjonsareal og at avstand over gården er stor nok til at funksjon som brannvegg, seksjoneringsvegg eller branncellebegrensende vegg opprettholdes. Dersom den overbygde gården har flere etasjer, eller inneholder virksomhet som ved en brann avgir mye røyk, må det stilles krav til vinduene mot gården. Hensikten med kravene er å hindre brannsmitte både fra gården mot andre brannceller og tvers over gården. Krav til takkonstruksjonen over gården bestemmes ut fra temperaturen i røykgassen. For å hindre at flammene skal kunne nå bærende deler av takkonstruksjonen i overbygningen må taket sikres mot flammepåvirkning. Tilstrekkelige tiltak kan være minst 3 m avstand fra overkant av øverste etasjes vindu til takkonstruksjonen, eller vinduer med brannmotstand E 30 i øverste etasje.

g) Vinduer i røyksjikt

Vinduer som ligger i antatt røyksjikt må utføres slik at røykspredning til brannceller med vindu mot gården unngås. Røykspredning kan forhindres ved at det benyttes glass med brannmotstand E 30, eller ved bruk av tette laminerte eller herdede vinduer kombinert med sprinkling av fasaden ut mot gården. For å unngå røykspredning må vinduene i røyksjiktet ikke kunne åpnes unntatt med spesiell nøkkelvrider.

h) Takkonstruksjon og takflate i overbygde gårder/gater

Normalt vil flammer ikke kunne nå bærende takkonstruksjoner (unntak er store brannflater ved små gårdshøyder). Temperaturen i røykgassen ved taket vil pga brannventilasjon være 150 - 300 °C. Det vil derfor ikke være behov for å stille strenge krav til brannmotstand i de bærende konstruksjoner i takkonstruksjonen. Konstruksjonene bør være ubrennbare men det kan også benyttes brennbare konstruksjoner, f.eks limtre. Bærende deler i takkonstruksjonen må dimensjoneres ut fra forventet røykgasstemperatur. Konstruksjonene må ha minimum 10 minutters brannmotstand.

Takflaten må være av materialer som ikke medvirker til spredning av brann (klasse Ta). Det kan benyttes vanlig glass, herdet glass eller laminert glass. Trådglass har også de nødvendige branntekniske egenskaper, men kan være uegnet bl.a fordi klimatiske påkjenninger kan gi sprekkdannelse. Valg av glasstype og innfestning må skje ut fra branntekniske hensyn, mekaniske påkjenninger, konsekvenser ved nedfall av glassfelt, etc.

i) Brannventilasjon i overbygde gårder/gater

For å ventilere ut branngasser og senke temperaturen i røyksjiktet må den overbygde gården brannventileres. Anlegget skal aktiveres automatisk ved deteksjon av røyk i lokalet og skal bestå av røykluker i tak og installasjoner for tilførsel av luft til gården.

3b Brannseksjoner

Seksjoneringsvegg har som formål å hindre at brann sprer seg fra en seksjon av bygget til en annen. Dette for å unngå store branner og bedre tilgjengeligheten til sikkert sted. Største areal en seksjon kan ha, bestemmes ut fra verdiansamling i bygningen og de tiltak som iverksettes for å redusere faren for brann og røykspredning.

Oppdeling av bygning i seksjoner er også et egnet tiltak for å oppnå lengre tilgjengelig tid for rømning og redning i så måte generelt bedre personsikkerheten i store bygninger.

Tiltak som er aktuelle for å redusere faren for at en brann skal kunne utvikle seg til en storbrann:

• begrense størrelsen på brannseksjonene

• installasjon av automatisk slokkeanlegg som kan hindre brannen å utvikle seg

• installasjon av brannalarm med varsling til brannvesenet for å sikre rask innsats

• installasjon av brannventilasjon for å redusere mulighetene for overtenning og gi brannvesenet bedre slokningsmuligheter.

Ut fra en slik vurdering, bør arealgrenser som angitt i § 7-24 tabell 7, ikke overskrides ved prosjektering. Dersom bygningen representerer særlig store samfunnsmessige verdier bør arealgrensene settes lavere.

Bygninger som representerer store kulturhistoriske verdier bør ha automatisk slokkeanlegg. For ikke å skade konstruksjoner og inventar, kan det være aktuelt å benytte anlegg som bruker mindre vann eller andre slokkemiddel enn konvensjonelle sprinkleranlegg.

§ 7-24 tabell 7 Størrelse på brannseksjon

Spesifikk brannbelastning MJ/m 2	Største bruttoareal pr. etasje uten seksjonering
	Normalt	Med brannalarmanlegg	Med sprinkleranlegg	Med brannventilasjon 1
Over 400	800	1 200	5 000	uegnet
50 - 400	1 200	1 800	10 000	4 000
under 50	1 800	2 700	ubegrenset	10 000

¹⁾ best egnet for en-etasjes bygninger

²⁾ alarm til brannvesen

Bygninger i risikoklasse 6 beregnet for sykehus og pleieinstitusjoner, må deles vertikalt i minimum to brannseksjoner slik at sengepasienter kan forflyttes/evakueres horisontalt til sikkert sted i tilfelle brann. Klasseløse bygg kan oppføres uten seksjonering.

Største bruttoareal pr. etasje for barnehager uten seksjonering er 600 m ² .

Brannseksjonens egenskaper

En seksjoneringsvegg har som formål å hindre brann i å spre seg fra en seksjon til en annen med den forutsatte slokkeinnsats fra brannvesenet. Det er viktig at seksjoneringsvegg utføres nøyaktig med hensyn på tilslutning til andre bygningsdeler og med brannmotstand som angitt i § 7-24 tabell 8. Seksjoneringsvegg må i sin helhet bestå av ubrennbare materialer og motstå mekanisk påkjenning.

Med unntak av enkelte salgslokaler og lager med mye brennbare varer og innredning, vil de fleste brannceller ha spesifikk brannbelastning under 400 MJ/m ² .

§ 7-24 tabell 8 Seksjoneringsveggens nødvendige brannmotstand

Bygningens brannklasse	Seksjoneringsveggens brannmotstand avhengig av spesifikk brannbelastning MJ/m 2
	under 400	400 - 600	over 600
Brannklasse 1	REI-M 90	REI-M 120	REI-M 180
Brannklasse 2 og 3	REI-M 120	REI-M 180	REI-M 240

Spesifikk brannbelastning er brannbelastning pr flateenhet av en branncelles omhyllingsflate redusert med hensyn til forbrenningsgraden i det enkelte tilfelle.

Dersom de bærende konstruksjoner i en bygning ikke har tilstrekkelig brannmotstand til å bibeholde sin stabilitet gjennom et fullstendig brannforløp, må seksjoneringsveggen ha slik stabilitet at den blir stående uavhengig av om seksjonen på en av sidene faller sammen under brann. Dersom seksjoneringsveggen ikke har tilstrekkelig stabilitet, må det bygges to uavhengige seksjoneringsvegger etter samme prinsipp. Konstruksjoner som ligger inntil seksjoneringsvegg må kunne bevege seg fritt ved temperaturendringer, uten at veggen branntekniske egenskaper reduseres.

§ 7-24 fig 19 Seksjoneringsvegg må forhindre brannsmitte fra en seksjon til en annen

Utforming av seksjoneringsvegg

Seksjoneringsveggen med tilslutninger, avslutninger og gjennomføringer må være slik utformet at brann og branngasser ikke kan spre seg fra en seksjon til en annen med den forutsatte assistanse fra brannvesenet. For å hindre vertikal spredning fra en seksjon til en annen på grunn av vinduer eller utettheter i fasaden må seksjoneringsveggen fortinnsvis være gjennomgående og uten forskyvninger fra en etasje til en annen. Er seksjoneringsveggen likevel forskjøvet, må det treffes egnede tiltak for å forhindre brannspredning i fasaden mellom etasjene. Dette kan være passiv brannsikring med konstruksjoner med samme brannmotstand som seksjoneringsveggen eller en kombinasjon av passive og aktive tiltak. Dør i seksjoneringsvegg skal være selvlukkende, klasse C, ha samme brannmotstand som veggen og være utført i ubrennbare materialer.

§ 7-24 fig 20 Seksjoneringsvegg/brannvegg må være gjennomgående med mindre det treffes tiltak for å hindre brannspredning i fasaden mellom etasjene

Brannsmitte fra en seksjon til en annen på grunn av brannspredning i yttervegg eller tak

Flammespredning i ytterveggskonstruksjoner må begrenses ved at en seksjoneringsvegg føres gjennom og forbi konstruksjoner med dårligere branntekniske egenskaper. Brennbar ytterkledning kan likevel føres forbi seksjoneringsvegg.

For å redusere faren for at en brann skal spre seg i brennbart yttertak fra en seksjon til en annen må seksjoneringsvegg føres minst 0,5 m over høyeste tilstøtende tak, med mindre taket er utført i ubrennbare materialer med brannmotstand minst EI 60. Konstruksjonen må ikke være kontinuerlig over seksjoneringsveggen på en slik måte at en kolaps på den ene side medfører reduksjon av konstruksjonens bæreevne og brannmotstand på den andre siden. Likeså må det treffes tiltak for å forhindre at brann sprer seg forbi seksjoneringsvegg til takgesims i annen seksjon.

§ 7-24 fig 21 Utførelse av seksjoneringsvegg mot tak

Brannspredning mellom brannseksjoner på grunn av gjennomføringer, dører, luker o.l i seksjoneringsvegg

Gjennomføringer, dører o.l i seksjoneringsvegg må ikke svekke veggens brannmotstand. Dører og luker må derfor ha samme brannmotstand som seksjoneringsveggen. Antall gjennomføringer og størrelse på disse må begrenses til det som strengt tatt er helt nødvendig. Nødvendig åpning vil f.eks være dør i kommunikasjonsvei. Gjennomføringer av rør, kabler og kanaler bør unngås ved at det etableres egne anlegg for hver enkelt seksjon.

Ved brann eller røykutvikling må åpningene automatisk lukkes med konstruksjoner som har tilsvarende brannmotstand som seksjoneringsveggen.

Spesielt heise- og skyveporter vil kunne slippe gjennom store mengder røyk og branngasser. For å redusere faren for slik spredning, bør det vurderes å installere røykventilasjon på begge sider av en heise- eller skyveport.

Seksjoneringsvegg i innvendig hjørne

Seksjoneringsvegg i innvendig hjørne bør unngås da det er vanskelig å få den utformet slik at den effektivt forhindrer spredning av røyk og branngasser mellom seksjonene. Spesielt vanskelig vil det være å få til en tilfredsstillende løsning når bygningen har skrå takflate, på grunn av spredningsfaren i taket. Der hvor seksjoner ligger inntil hverandre i et innvendig hjørne, må det treffes særskilte tiltak for å hindre brannspredning. Risiko for spredning av brann mellom ulike brannseksjoner i et innvendig hjørne kan reduseres ved at:

• seksjoneringsveggen føres minst 8,0 m frem og forbi hjørnet.

• seksjoneringsveggens avslutning mot tak må ha slik utførelse at brann ikke kan spre seg fra en seksjon til en annen via tak/gesimskasse

• seksjoneringsveggene føres minst 5 m forbi innvendig hjørne i begge fasadene.

§ 7-24 fig 22 For å hindre brannsmitte fra vegg til vegg i innvendige hjørner, må seksjoneringsvegg forlenges 8,0 m frem forbi innvendig hjørne

4 Tekniske installasjoner

Tilfredsstillende sikkerhet i en bygning er betinget av at sentrale tekniske installasjoner opprettholder sin funksjon og brannmotstandsevne under hele eller deler av brannforløpet. Samtidig må disse ikke direkte eller indirekte bidra til brann- eller røykspredning.

Med tekniske installasjoner menes i denne sammenheng alle typer tekniske installasjoner som kan bidra til brannspredning. Slike installasjoner kan f.eks være ventilasjonsanlegg, sprinkleranlegg, vann- og avløpsinstallasjoner, el-kabler, heiser m m.

Installasjonene må være utført slik at:

• sannsynligheten for at en brann skal oppstå i selve installasjonen er minimal

• den ikke bidrar til økt fare for røykutvikling og røykspredning.

Installasjoner som vann- og avløpsrør, el. ledninger og ventilasjonskanaler som føres gjennom brannklassifiserte bygningsdeler, må ha slik utførelse at bygningsdelens brannmotstand ikke svekkes på grunn av gjennomføringen. Dette kan dokumenteres ved prøving etter standard eller etter de retningslinjer som er angitt i dette kapittelet.

Installasjoner som forutsettes å fungere under rømning må være slik utført at de bibeholder sin funksjon under hele rømningsfasen. Det vil si 30 minutter i brannklasse 1 og 60 minutter i brannklasse 2 og 3. Installasjoner som forutsettes å fungere i slokkefasen, må ha en slik utførelse at de fungerer i nødvendig tid.

Ventilasjonsanlegg

Brann- og røykspredning i tilknytning til ventilasjonsanlegg kan skje på tre ulike måter:

• brann- og røykspredning på grunn av utettheter mellom kanal og den bygningsdelen som kanalen går gjennom

• brannspredning på grunn av varmeledning i kanalgodset

• røykspredning i kanalnettet.

Brann og røykspredning på grunn av utettheter mellom kanal og bygningsdel

Fremføring av ventilasjonskanaler i en bygning fører ofte til at det lages utsparinger, det vil si hull i vegger og etasjeskillere som har en brannteknisk funksjon.

Spredningsfaren ved kanalgjennomføringer ligger i første rekke på utsiden av kanalen på grunn av utettheter mellom kanal og vegg. Faren for brannspredning på grunn av utettheter kan reduseres ved å bruke tettesystemer som er klassifiserte/sertifiserte. Oversikt over slike fremgår av de statlige byggebestemmelser, Byggenormserien perm 3.

§ 7-24 fig 23 Tetting mellom kanal og bygningsdel

Brannspredning på grunn av varmeledning

Varmeledning i ventilasjonskanal kan forårsake antennelse av brennbart materiale som ligger inntil kanalen og således forårsake brannspredning fra en branncelle til en annen. For å forhindre brannspredning på grunn av varmeledning må det derfor være tilstrekkelig avstand, som antas å være minimum 250 mm, mellom kanal og brennbart materiale. Kanaler med tverrsnitt større enn 80 cm ² må brannisoleres (se avsnittet om gjennomføringer i branncellebegrensende- og seksjoneringsvegger).

§ 7-24 fig 24 Sikring mot brannspredning på grunn av varmeledning

Røykspredning i ventilasjonskanaler

I branner med stor varmeutvikling og resulterende trykk- og temperaturøkning i brannrommet, kan røyk spre seg ukontrollert via kanalnettet internt i branncellen eller til andre brannceller. Ventilasjonsanlegget kan på den annen side bidra til å avhjelpe forholdet med spredning av røyk- og branngasser under følgende betingelser:

• ventilasjonsanlegget holdes i normal drift også etter at brann har oppstått. Dette betinger at strømtilførselen til ventilasjonsaggregatet må sikres i den tiden spred-ning av brann- og røykgasser skal forhindres.

• eventuelle omluftspjeld stenges så tidlig som mulig etter at røyk/branngasser er detektert. I bygg med omrøringsventilasjon stenges lufttilførselen til brannrommet/brannområdet ved bruk av røyktett spjeld som aktiviseres ved deteksjon.

• det må ikke benyttes automatiske spjeld i avtrekkskanaler, da disse stenger kanalene ved brann. Kanal gjennom seksjoneringsvegg må likevel ha brannspjeld. Om disse styres av termiske følere, må de koble ut ventilasjonsaggregatet ved lukking.

• separate kanaler fra den enkelte branncelle må lede til det fri.

Røykspredning ved overstrømningsventilasjon

For å unngå røykspredning mellom brannceller, bør det ikke benyttes overstrømningsventilasjon unntatt mellom underordnede rom med liten brannbelastning, f.eks. toaletter hvor tilluften tas fra tilliggende branncelle.

Sikring mot spredning av brann i ventilasjonsanlegg

Ventilasjonsanlegget må normalt utføres i ubrennbare materialer. Unntak kan gjøres for filtre, lydfeller som er typegodkjent for bruken og små detaljer som tetningstape o.l av kunststoff. I avtrekkskanaler fra kjøkken avsettes fett som lett kan bli antent. Avtrekkskanaler fra storkjøkken, frityranlegg m.m. bør derfor utføres med brannmotstand EI 30 helt til utblåsningsrist, eventuelt føres i egen sjakt med samme brannmotstand.

Avtrekkskanaler fra kjøkken i boenheter o.l bør tilsvarende utføres med brannmotstand EI 15 hvis de ikke ligger i sjakt. Tilknytning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan være fleksibel kanal som er typegodkjent for slik bruk.

Kjøkkenavtrekk bør ha fettfilter, og avtrekkskanalene må kunne rengjøres i hele sin lengde for å redusere faren for antennelse og brann.

For småhus kan det også benyttes kanal av tungt antennelig materiale samt fleksibel kanal av spiralfalset aluminium. Fra kjøkken i småhus må det benyttes avtrekkskanal av ubrennbart materiale, f.eks stål eller aluminium. Anslutning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan utføres med spesielt typegodkjent slange.

Oppheng

Kanaler og ventilasjonsutstyr må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning. Bygningskonstruksjoner som kanaler og ventilasjonsutstyr festes i, må ha tilfredsstillende styrke. Alle deler av opphenget må være av ubrennbart materiale og må ha samme temperaturbestandighet som materialet i kanalene. Opphenget må være tilfredsstillende sikret mot korrosjon.

§ 7-24 fig 25 Oppheng av kanaler

For kanaler som utføres med med krav til brannmotstand, må opphenget være dimensjonert for samme brannmotstand som kanalen. Avstand mellom oppheng bør normalt ikke overstige 2 m. Opphenget må sikre jevn belastning på ventilasjonsanlegget, og må understøtte og holde anlegget på plass slik at forskyvninger og deformasjoner unngås. Alle grenrør med kanalforbindelse bør ha eget feste. Kanaler som går gjennom brannklassifiserte konstruksjoner, må ha oppheng i samme brannmotstand som konstruksjonen for å hindre at kanalen faller ned og åpninger i konstruksjonen oppstår.

Gjennomføring i branncellebegrensende bygningsdel

Kanal som føres gjennom brannklassifisert bygningsdel må ikke svekke konstruksjonenes brannmotstand. Utførelsen kan dokumenteres ved prøving, eller ved at kanalen isoleres i samsvar med § 7-24 figur 26.

For å bibeholde veggens isolasjonsevne må kanaler brannisoleres på den ene eller begge sider av gjennomføringen, slik at gjennomføringen oppfyller samme isolasjonskrav som konstruksjonen.

§ 7-24 fig 26 Kanal gjennom brannklassifisert vegg

Gjennomføring i seksjoneringsvegg

En bør så langt det er mulig unngå å føre kanaler gjennom seksjoneringsvegger. Det bør derfor være eget anlegg for hver av de to seksjonene. Dersom kanal likevel føres gjennom seksjoneringsvegg, må denne ha slik utførelse at den ikke svekker seksjoneringsveggens brannmotstand. Dette kan oppnås på følgende måter:

• kanal utstyres med brannspjeld som har tilsvarende brannmotstand som seksjoneringsveggen

• kanal utstyres med brannspjeld (med brannmotstand tilsvarende minimum halve veggens brannmotstand) i kombinasjon med brannisolering. Summen av spjeldets brannmotstand og isolasjon må imidlertid tilsvare minimum brannmotstanden i veggen.

Fyrrom

Fyrrom skal være egen branncelle. Krav til branncellebegrensende bygningsdelers egenskaper fremgår av § 7-24 tabell 2.

Fyrrom hvor det er installert kjelanlegg med vanndamptrykk høyere enn atmosfæretrykket eller som inneholder vann med temperatur høyere enn 100 °C, skal plasseres på en slik måte at anlegget ikke innebærer fare for omgivelsene, jfr forskrift om kjelanlegg .

• Når en kjel stilles opp i egen frittstående bygning, må bygningen være i henhold til bestemmelse om tekniske rom i forskriften, og utført med tilstrekkelig trykkavlastningsflater. Bygningens bærende konstruksjoner må kunne tåle trykkøkningen uten å rase sammen.

• Når en kjel stilles opp i en bygning som også nyttes til annet formål, må kjelen stilles opp i egen branncelle som har tilstrekkelig trykkavlastningsflater. Dette innebærer at minst en vegg og tak, eller to vegger mot det fri , som ved trykkøkning i kjelrommet gir etter vesentlig lettere enn bygningens øvrige begrensningsflater. De veggene som skiller kjelrommet fra den øvrige bygningen, må dimensjoneres for minimum 10 kPa (0,1 bar) overtrykk og utføres i dobbeltarmert betong.

For konstruksjon som er dimensjonert for overnevnte trykk, kan plastisk deformasjon aksepteres.

Det må ikke oppstilles kjeler;

• i, under eller ved siden av boligrom

• i, under eller over produksjonslokaler, lagerrom eller personalrom der det normalt oppholder seg andre enn kjelbetjeningen.

Trykkavlastningsflatene som er spesifisert for hus eller rom for kjeler må være minst 20 % av husets eller rommets samlede veggflater. Utførelsen og utblåsningsretningen velges slik at det blir minst mulig risiko for nabobebyggelsen og andre beferdede områder ved en eventuell utblåsning.

Et tilstrekkelig antall dører som normalt slår ut, må plasseres slik at de gjør det enklest mulig for betjeningen å slipppe ut til det fri. Der hvor det foreligger forbindelser mellom rom for kjeler og andre arbeidslokaler, må dørene slå inn i kjelrommet.

Rom for lagring av brensel

Beholder for lagring av fast brensel med automatisk brenselstilførsel til kjel, skal enten stå i fyrrom eller i lagrrom utført som branncelle.

Rom for lagring av brannfarlig væske tilknyttet fyringsanlegg skal være slik innrettet at væsken ikke kan renne ut av rommet, eller inn i fyringsanlegget, dersom tanken springer lekk. Rom for lagring av flytende brensel skal utføres som angitt i § 7-24 tabell 8. Dog kan inntil 20 liter væske klasse B eller C i boenhet (enebolig og leiligheter med boder i kjedehus, rekkehus, boligblokker o.l ) oppbevares på beholder som utgjør en del av godkjent varmeanlegg eller på tilknyttet veggtank.

§ 7-24 tabell 9 Branntekniske krav til rom for oppbevaring av flytende brensel

Rom for lagringstank	Lagringsvolum i liter	Væske klasse	Krav til omsluttende bygningsdeler
			Vegger / etasjeskiller	Overflater	Dør
Fyrrom eller rom for annen aktivitet, herunder garasje med areal inntil 50 m 2	< 1 650	B	Branncelle begrensende	In 1	EI-C 30
	< 400	C
	< 400	B	EI 60 begrenset brennbart	In 1	EI-C 60 begrenset brennbart
Eget tankrom	< 10 000	C	Branncellebegrensende	In 1	EI-C 30
	< 10 000	B	EI 60 begrenset brennbart	In 1	EI-C 60 begrenset brennbart

For krav til installasjoner og definisjon av væskeklasser, se

Lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk m/forskrift .

Elektriske installasjoner

Når elektriske anlegg er utført etter

Forskrift for elektriske bygningsinstallasjoner mm. av 20. desember 1989 nr. 1430,

er grunnleggende krav for å unngå at brann oppstår eller spres i forbindelse med slike anlegg ivaretatt.

Elektriske installasjoner representerer økt sannsynlighet for at brann kan oppstå. Brann i kabler som er lagt bak nedforet himling, i sjakt/kanal eller andre hulrom kan være vanskelig å oppdage og å slokke. Kabler må derfor ikke legges bak nedforet himling eller i tilsvarende hulrom i rømningsvei med mindre;

• kablene representerer liten brannbelastning

• kablene er ført i egen sjakt med sjaktvegger som har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel

• himlingen har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel

• hulrommet er sprinklet.

Kabelgjennomføringer i konstruksjoner hvor det stilles branntekniske krav, må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Det må benyttes godkjente tettemetoder. Enkeltstående kontinuerlige trekkerør med ytre diameter inntil 32 mm, kan føres gjennom murte/støpte vegger med brannmotstand inntil EI 90, under forutsetning av at det pusses rundt rørene eller benyttes godkjent/ klassifisert tettemasse. Dersom det er flere rør med diameter inntil 32 mm som føres gjennom veggen, må avstand mellom de enkelte rør være minst 100 mm.

Strømforsyningen fra tavlerom til heisesjakt, motordrevne røykluker, alarmgivere, nødlysanlegg etc må være beskyttet mot brann. Tilfredsstillende sikring kan oppnås f.eks ved sprinkling, ved at kabler legges i innstøpte rør med overdekning minst 30 mm eller at det brukes kabler som beholder sin funksjon/driftsspenning minst 30 minutter for bygg i brannklasse 1 og 60 minutter for bygg i brannklasse 2 og 3. Alternativt kan installasjonene være tilkoblet sekundær strømtilførsel via annen trase eller batterier som kobles inn automatisk ved strømbrudd.

Vann- og avløpsrør, rørpostanlegg , sentralstøvsugeranlegg o l

Der slike installasjoner føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner eller seksjoneringsvegger, må det benyttes klassifisert/sertifisert løsning. Plastrør med diameter inntil 32 mm kan likevel føres gjennom murte/ støpte konstruksjoner i inntil klasse EI 90 og isolerte lettvegger i inntil klasse EI 60, når det tettes rundt rørene med godkjent/ klassifisert tettemasse. Støpejernsrør med diameter inntil 110 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner inntil klasse EI 60 når det tettes rundt rørene med godkjent/ klassifisert tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm.