Innledning

2. utgave, våren 1999

Veiledningen ble utgitt første gang til forskriftens ikrafttreden i 1997. I tiden som er gått, er vår erfaring at veiledningen på enkelte områder inneholdt for upresise formuleringer. Noen feil var oppstått i produksjonsprosessen. På noen områder var ikke teksten ajour med behovet. Dette har ført til tilfeller av usikkerhet ved bruk av veiledningen. Vi har derfor funnet det nødvendig å gi ut en revidert veiledning våren 1999, selv om vi vet at det vil bli endringer i den tekniske forskriften i løpet av sommeren 99. Forslag til slike endringer er sendt på høring av Kommunal- og regionaldepartementet. Se rammen nedenfor. Når disse endringene trer i kraft vil vi igjen utgi en ny ajourført utgave av veiledningen.

Denne 2. utgaven av veiledningen beskriver de samme kravsnivåer som forrige utgave. Det er naturlig, siden forskriften ikke er endret.

Foreslåtte endringer i den tekniske forskriften. Kommunal- og regionaldepartementet sendte 1. mars 1999 forslag til endringer i TEK på høring. Høringsfristen er satt til 25. mai 1999. Forslaget innebærer endringer i følgende bestemmelser: § 1-2 Forskriftens anvendelse på særskilte tiltak § 3-6 Prosent tomteutnyttelse (%-TU) § 5-1 Produkter til byggverk § 5-11 Byggevarers egenskaper og dokumentasjon § 5-12 Tekniske spesifikasjoner § 5-15 Løfteinnretninger som er en del av kommunikasjonsvei i byggverk § 5-16 Varmtvannskjel som fyres med flytende eller gassformig brensel § 5-17 Enheter for romoppvarming og varmtvannsproduksjon og isolering av røropplegg § 5-18 CE-merking § 5-19 Produkt med mangel § 7-2 Sikkerhet ved brann § 7-27 Rømning av personer § 8-37 Fukt § 8-52 Begrensning av utslipp § 9-62 Administrative bestemmelser for løfteinnretninger § 10-51 Trapp I veiledningen er det for den respektive bestemmelse satt inn en ramme med den foreslåtte endringstekst. Endring i forskriften vil dog tidligst kunne skje etter bearbeidelse etter høringsperiodens utløp, dvs. sommeren 1999. Endringene som måtte bli vedtatt kan avvike fra forslaget.

Om veiledningen

Denne veiledningen beskriver forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk og løsninger som tilfredsstiller forskriften på tre nivåer:

• For det første utdypes hva reglene inneholder. Dette er ren fortolkning av bestemmelsene.

• Dernest angis løsningsmåter, eller fremgangsmåter som kan føre til tilfredsstillende resultat dersom man velger å analysere eller beregne. Dette kan være en noe tung måte å dokumentere at kravene er oppfylte på. Denne fremgangsmåten kan derfor være best egnet for store byggverk og byggverk der utførelse eller design avviker fra det tradisjonelle.

• Det tredje nivået er «kokebokløsninger» eller «preaksepterte løsninger». Følges disse oppskriftene så blir resultatet akseptabelt. Denne delen tar stor plass i veiledningen fordi vi antar at det er disse løsningsmåtene som vil bli de vanligste for tradisjonelle byggverk. Dette gjenspeiles også i formuleringene, som tidvis kan være meget korte, nærmest i påbudsform. Det er gjort for å unngå mye lesestoff på alle forskriftens områder. Vi har dessuten begrenset størrelse og kompleksitet på byggverk som omfattes av preaksepterte løsninger.

Det må være helt klart at veiledningens preaksepterte løsninger ikke er forskrift, men beskrivelser av løsninger som tilfredsstiller forskriften. Med egnet kunnskap og verktøy går det an å dokumentere seg frem til gode løsninger med analyse og beregning. Intensjonen bak forskriften er jo nettopp at sikre, gode og bruksvennlige byggverk skal være lovlige selv om de avviker fra det tradisjonelle, dersom egenskapene kan dokumenteres.

Forskriftens anvendelse

Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk, teknisk forskrift, setter krav til tiltak som omfattes av plan- og bygningsloven. Kravene gjelder i utgangspunktet for alle byggearbeider, uavhengig av om arbeidene er søknadspliktige eller ei.

«Direkte anvendelse»

Forskriften får direkte anvendelse for arbeider som omfattes av følgende paragrafer i loven:

• § 93 som gjelder alle søknadspliktige arbeider, og arbeider i eller i tilknytning til bestående byggverk under lovens § 87

• § 86 som gjelder hemmelige militære anlegg

• § 86 a som gjelder mindre byggearbeid på boligeiendom

• § 86 b som gjelder byggearbeid innenfor en enkelt bedrifts område

• § 93, 2. ledd. Mindre tiltak som er unntatt fra søknads- og meldingsbehandling etter saksbehandlingsforskriften § 7

• § 84 som gjelder søknadspliktige konstruksjoner og anlegg samt vesentlig terrenginngrep mv.

Kommunaltekniske anlegg kommer i en litt spesiell stilling fordi forskriften er særlig formulert for installasjoner innen byggverk og ut til hovedledning. Men reglene gjelder også for utførelse av selve hovedledningen og videre til resipient eller fra vannreservoar. I dette kan det være både nødvendig og best å avlede nødvendig kvalitet i forhold til helse, miljø, sikkerhet og brukbarhet direkte fra lovens § 77.

«Så langt det passer»

Forskriften gjelder så langt den passer for arbeider som omfattes av:

• § 81 som gjelder for driftsbygninger i landbruket

• § 85 som gjelder for transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg.

Det spiller ingen rolle for bruk av reglene, om byggverket er oppført på land eller i sjø. De relevante kravene blir de samme, men de tekniske løsningene blir forskjellige tilpasset oppføringsstedet.

«Begrenset anvendelse»

Forskriften har begrenset anvendelse for tiltak som er nevnt i Saksbehandlingsforskriftens kap. II . For disse delene vil den tekniske forskriftens regler om dokumentasjon av produktegenskaper og de krav som er nødvendige for å dokumentere egenskapen gjelde. De øvrige deler gjelder ikke.

Arbeider i bestående byggverk

Forskriften gjelder også for byggearbeider i bestående byggverk selv om disse arbeidene verken krever melding eller søknad til kommunen. Det fremgår av plan- og bygningsloven § 87 nr. 1:

Arbeid på bygning må ikke utføres, hvis det vil føre til at bygningen kommer i strid med denne loven - herunder bestemmelser gitt i medhold av loven - eller at den kommer ytterligere i strid med loven enn den allerede er.

Det innebærer at man ikke kan gjøre arbeidene dårligere enn det som fra før er nivået for den bygningsdel eller del av bygningen som man skifter ut, rehabiliterer eller vedlikeholder. For å kunne vurdere graden av avvik fra det som kreves, så må man i utgangspunktet kjenne og bruke de krav som gjelder for slike arbeider i dag.

For arbeider i bestående byggverk er det ofte en begrensning til, idet f.eks. eldre bygninger i seg selv kan umuliggjøre at forskriften følges helt ut. Bygningen må uansett ikke komme mer i strid med forskriften enn den allerede er, se nedenfor under «Dispensasjon». For arbeider som ikke er søknadspliktige, men som oppdages utført i strid med plan- og bygningslovgivningens bestemmelser, fastslår lovens § 108 at eventuelle tilsynsmyndigheter som oppdager slik, skal melde fra til kommunen. Kommunen kan deretter gi de pålegg som er nødvendig for at forholdet bringes i orden. En rekke slike forhold vil imidlertid ofte også falle inn under de andre myndighetenes fagområde, så som brannlov og arbeidsmiljølov. Disse myndighetene kan dermed bruke sitt eget regelverk til å gi de pålegg som er nødvendige.

Dispensasjon

Dispensasjon i medhold av plan- og bygningsloven § 7 kan bare gis «når særlige grunner foreligger». Av uttrykket «særlige grunner» fremgår det at ingen har krav på å få dispensasjon. Dette beror på kommunens skjønn. Uttrykket må likevel ikke forstås slik at det må foreligge ekstraordinære omstendigheter for at dispensasjon skal kunne gis. Det må ses i forhold til de offentlige hensyn som skal ivaretas gjennom bygningslovgivningen. Foreligger det en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens vilkår være oppfylt.

Det sentrale ved vurderingen av dispensasjonsøknader vil etter dette være styrken av de offentlige hensyn som vedkommende bestemmelse skal ivareta, dernest vekten av de særlige grunner til å fravike disse offentlige hensyn.

Ved utarbeidelsen av forskriften er det lagt vekt på å tilpasse kravene til den vanlige byggemåten. Hovedregelen må derfor være at det i normaltilfellene ikke gis dispensasjon fra bestemmelsene. Kapitlene som gjelder for sikkerhet er i stor grad formulert som funksjonskrav. Det har ingen hensikt å dispensere fra krav om at bygning skal være sikker for brukerne. I forhold til funksjonskravene skal nemlig ethvert byggverk lovlig kunne oppføres etter at det er gitt byggetillatelse. Det utrygge byggverk er det derimot overhodet ønskelig å oppføre.

Andre deler av forskriften gir mer detaljerte krav, eller kan fravikes uten at det berører risiko for helse, miljø og sikkerhet.

Når det gjelder bestemmelsene om funksjonshemmedes tilgjengelighet til og i bygninger, er dette minimumskrav som det offentlige har sterk interesse av at blir fulgt. Det skal derfor kreves relativt mye av «de særlige grunner» som må foreligge før dispensasjon fra disse bestemmelsene kan gis.

Kravet om at «særlig grunner» må foreligge, gjelder selv om det ikke er noe krav om at søknaden om dispensasjon må grunngis. I henhold til forvaltningsloven § 17 skal kommunen påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Dersom kommunen finner det nødvendig og søkeren ikke alt har redegjort for forholdet, kan det bes om nærmere begrunnelse i saken før avgjørelse treffes. I tvilstilfelle kan kommunen innhente uttalelse fra funksjonshemmedes organisasjon i kommunen eller fylket.

Forskriftens sikkerhetsnivåer skal gjelde for ethvert byggverk. Forskriftens øvrige bestemmelser (f.eks. om romutforming og brukbarhet) vil imidlertid for frittliggende boenhet der tiltakshaver selv skal bo ofte kunne tilpasses etter ønsker om særskilte løsninger. Tiltakshaver bør i slike saker kunne meddeles dispensasjon fra disse deler av forskriften slik at den ønskede løsning kan brukes. Kommunen bør i disse særtilfelle kreve noe mindre av de «særlige grunner» som må foreligge før dispensasjon kan innvilges etter plan- og bygningsloven § 7, enn i de tilfellene der tiltakshaver ikke selv skal bebo bygningen. I vurderingen kan det legges noe vekt på om ønsket om å fravike forskriften skriver seg fra tiltakshaver selv eller fra dennes kontraktspartnere. Det bør også vises en del varsomhet dersom ønskene gjelder egenskaper som kan bli sterkt ønsket av senere eiere. I denne sammenheng kan det legges vekt på at varigheten er høyst ulik for de enkelte deler av byggverk (f.eks. bæresystem, vinduer, installasjoner).

Dispensasjon og bestående byggverk

For arbeider i eller på eksisterende byggverk kan det ofte være vanskelig å tilfredsstille kravene i forskriften fullt ut. Plan- og bygningsloven § 87 som omfatter slike arbeider, har en særskilt dispensasjonshjemmel i lovens § 88. Denne forutsetter ikke at det må foreligge særlige grunner før dispensasjon kan gis. For slike arbeider er det dermed noe mer kurant å få dispensasjon. Denne dispensasjonsadgangen har imidlertid tre vesentlige begrensninger som ikke må overskrides:

• Arbeidet må være forsvarlig ut fra helsemessige forhold

• Arbeidet må være forsvarlig ut fra brann- og bygningsmessige forhold

• Arbeidet må ikke føre til at bygningen kommer ytterligere i strid med loven enn den allerede er fra før.

Dispensasjon som medfører at bygningen kommer ytterligere i strid med loven enn den var fra før, kan bare tillates dersom det foreligger «særlige grunner» og dispensasjon kan bare gis etter en helhetsvurdering i medhold av lovens § 7.

Hjemmeulykker

Norge er i dag i toppen på den internasjonale statistikk for ulykker. Det er bakgrunnen for at Regjeringen har utabeidet en egen handlingsplan: Handlingsplan for forebygging av ulykker i hjem, skole, fritid. 1997 - 2002. Et element i denne planen er at bestemmelser om sikkerhet i byggverk er samlet og utvidet, se § 7 - 4. Etterlevelsen av kravene som skal forebygge hjemmeulykker må dernest bedres. Det er bakgrunnen for at vi peker spesielt på de reglene som er tatt inn i forskriftens § 7 - 4.

En rekke bestemmelser har betydning for forebyggelse av hjemmeulykker. I tillegg til disse bestemmelsene har imidlertid en rekke faktorer som ikke er berørt i eller omfattet av forskriften klar betydning for reduksjon av hjemmeulykkenes antall. En del av disse faktorene vil fanges opp av plan- og bygningsloven § 74 nr. 1 som sier at «Bygning med oppholdsrom for mennesker skal ha forsvarlig planløsning........»

Den tekniske forskriften har ikke detaljkrav til planløsning, men lovens bestemmelse om forsvarlig planløsning er et funksjonskrav som også har til hensikt å unngå at det skapes farlige situasjoner. Det er derfor viktig at lov og forskrift ses som en helhet. Gode romforbindelser og ryddig planløsning er viktig for sikkerheten, samtidig som det fremmer trivsel og et enklere hverdagsliv. Bruk av store glassfelt ved bunnen av en trapp, er et eksempel på dårlig planløsning som bør unngås også før noen faller i trappen.

Forbrenningsskader er i begrenset utstrekning ivaretatt i lov og forskrift. Det er ivaretatt ved at skolding ikke skal forekomme ved tappested for vann til personlig hygiene, men forskriften har intet om forebyggelse av skolding fra komfyrer etc. Innredning omfattes ikke av forskriften og komfyr er derfor ikke ansett som del av bygning. Det forhindrer ikke at sikring av varme plater, kasseroller og stekeovn er viktig og bør iverksettes uavhengig av forskriftskravene.

Forskriften inneholder i dag ikke krav til elektriske installasjoner. Slike følger av lov om tilsyn med elektriske anlegg. Imidlertid vil litt omtanke ved planlegging kunne virke effektivt til forebyggelse av skader knyttet til elektriske anlegg. Barnesikre kontakter må inngå i alle nye bygninger der barn kan forventes å oppholde seg. Eventuelt kan det settes plastpropper i kontaktene slik at barn ikke pirker i dem. Likeledes vil forstandig plassering av kontaktene i seg selv kunne forebygge skader.

Det er en kjensgjerning at mange hjemmeulykker skjer ved at eldre har vansker med å bruke kontakter montert ved gulvlisten, f.eks. ved støvsuging. Aksjon mot hjemmeulykker anbefaler derfor, med god grunn, at hvert rom bør ha en kontakt montert i håndhøyde. Det er da også samsvar med krav om brukbarhet for bevegelseshemmede slik det fremkommer i forskriften.

Tidligere forskrift hadde få bestemmelser som gjaldt belysning i bygninger. Krav om egnet belysning eller dagslys er nå innført. Belysning vil virke positivt til forebyggelse av hjemmeulykker. Spesielt bør det vurderes god belysning ved nivåforskjeller, trapper, inngangspartier etc.

For øvrig viser vi til de enkelte kapitler i forskriften der det fremkommer krav til forebyggelse av ulykker.

Innemiljø

Kostnadene ved dårlig inneklima er store og et stort antall mennesker har sykdommer og plager som kan relateres til inneklima. På den bakgrunn er det laget en særskilt handlingsplan: Handlingsplan for forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer. Den tekniske forskriften følger opp denne planen ved at det nå er innført krav til inneklima som går langt utover det som tradisjonelt har vært angitt i byggeforskrift. Vi finner derfor grunn til å fremheve dette kapitlet. Endringene i kravsnivået skyldes at kunnskapene om inneklima og dets virkninger på mennesker har vært sterkt økende de senere år. Inneklima er derfor ansett som et nytt og helhetlig fagområde. Det er helhetsvirkningen som byggverket og dets bruk har for mennesker som fokuseres gjennom forskriftens regler. Derfor er det viktig å ta hensyn til inneklimapåvirkning i hele produksjonskjeden, for det er begrensede muligheter for å avhjelpe innebygd dårlig innemiljø ved bruk av tekniske installasjoner i etterhånd.

Forpliktelser etter EØS-avtalen

EØS-avtalen medfører en rekke forpliktelser for norske bygningsmyndigheter. De EU-direktiver som gir retningslinjer for oppbygging av nasjonalt regelverk bl.a på byggeområdet gjelder også i Norge. Det har påvirket innholdet i den tekniske forskriften og det påvirker fortolkningen av bestemmelsene. Et vesentlig element i de nyere direktivene er at de legger opp til at det som står i europeiske standarder eller europeisk tekniske godkjenning skal være godt nok, forutsatt at det er riktig nivåer som er lagt til grunn. Dette kalles for EUs nye metode. Det samme system har norske byggeforskrifter hatt siden 1969. Materialer, metoder og utførelser etter Norsk Standard har vært og er godt nok. Nå utvides dette til også å omfatte andre tekniske spesifikasjoner, uten at det egentlig rokker ved det grunnleggende, se veiledningen til kap V.

En del EU-direktiver gjelder dessuten for konkrete produktkategorier og setter direkte krav til ytelser og funksjon. Dette er eldre direktiver som ikke er bygget opp etter EUs nye metode. Etter EØS-avtalen er vi like fullt forpliktet til å legge dem til grunn i vårt nasjonale regelverk. Og slike direktiver finnes for eksempel direkte nevnt i innledningen til kap V.

Det vesentlige med tilpasningen til EUs direktiver er at vårt nasjonale regelverk ikke skal medføre tekniske handelshindre. Det er på dette fundamentet den tekniske forskriftens krav til tiltak er utformet. De vesentligste deler av de nye reglene er dessuten blitt til i nært samarbeid med land innen EØS.

Etter EØS avtalen er vi forpliktet til å vise at byggevaredirektivet er inntatt i norsk regelverk. EU-kommisjonen fatter også formelle vedtak til utfylling og for praktisering av direktivet. Vi har også en forpliktelse til å innta disse vedtak i regelverket og praktisere dem som forutsatt.

Slike vedtak, med referanse til Byggevaredirektivet, vil være

• valg av prosedyre for samsvarsvurdering for forskjellige produktområder som skal inngå i europeiske tekniske spesifikasjoner

• klassifiseringer og prøvemetoder på brannområdet, som grunnlag for tekniske spesifikasjoner

• prosedyreregler for administrative forhold og utstedelse av europeisk teknisk godkjenning.

Forskriften refererer til standarder og retningslinjer for tekniske godkjenninger som tekniske spesifikasjoner. Vedtakene om samsvarsvurderinger og klassifiseringer vil bli inntatt i standardene og retningslinjer for godkjenninger og er den praktiske implementeringen av vedtakene.

I veiledningen til § 7 - 21 er det tatt med en beskrivelse av en del klassifiseringer av materialer. Slike vil komme gjennom europeisk standardisering og er særlig aktuelle i forhold til veiledningens beskrivelse av brannmotstand og egenskaper ved brannpåvirkning. Det vil også komme klassifiseringer for andre typer produkter. Disse klasser vil bli kunngjort etterhvert som de blir vedtatt, og det vil da bli gjort rede for tidsplan for overgang til nytt klassifiseringssystem for den enkelte produktgruppe i forhold til kravene i § 7 - 21.

I veiledningen til kap V (§ 5 - 14) er modulene for vurdering av om byggevarer samsvarer med spesifikasjonene beskrevet. De moduler som er vedtatt for de enkelte produktgrupper skal benyttes når standardene for disse produkter foreligger, og det gjøres referanse til en slik standard. Men også før standardene for de enkelte produktgruppene foreligger skal de vedtatte samsvarsmodulene benyttes.

Europeisk teknisk godkjenning er opprettet som et nytt konsept etter Byggevaredirektivet for utstedelse av tekniske spesifikasjoner og godkjenninger for produkter som ikke egner seg for standardisering. Status for Europeisk teknisk godkjenning (ETA) fremgår av forskriften. Reglene for utarbeidelse av retningslinjer og utstedelse av godkjenning fremgår i sin helhet av byggevaredirektivet med tillegg av de vedtakene som Kommisjonen treffer til utfylling og for praktisering av direktivet. De norske tekniske kontrollorganer som skal utstede ETA er forpliktet til å følge disse prosedyrer, noe som vil fremgå av vilkårene knyttet til utpekingen som beskrevet i veiledningen til § 5 - 14. I det følgende er inntatt en utførlig beskrivelse av europeisk teknisk godkjennelse som det fremgår av byggevaredirektivet.

Europeisk teknisk godkjennelse er en positiv teknisk vurdering av hvor egnet en vare er til sitt formål, basert på tilfredsstillelse av de grunnleggende krav for de byggverk der varen blir brukt.

Europeisk teknisk godkjennelse kan gis til:

1. varer som verken omfattes av harmoniserte standarder eller en anerkjent nasjonal standard og

2. varer som i betydelig grad avviker fra harmoniserte standarder eller anerkjente nasjonale standarder.

Den europeiske tekniske godkjennelsen skal i alminnelighet utstedes for fem år. Denne perioden kan forlenges.

Europeisk teknisk godkjennelse for en vare skal være basert på undersøkelser, prøver og en vurdering som bygger på basisdokumentene og på retningslinjene for denne varen eller den varegruppen den tilhører. Dersom retningslinjene ikke eller ennå ikke foreligger, kan europeisk teknisk godkjennelse utstedes med henvisning til de grunnleggende krav og basisdokumentene dersom vurderingen av varen godtas av godkjennelsesorganene i fellesskap i EOTA.

Europeisk teknisk godkjennelse for en vare skal utstedes i et EØS-land i samsvar med vedtatte prosedyrer på anmodning fra produsenten eller hans representant etablert i EØS.

Hvert enkelt EØS-land skal meddele de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen navn og adresse til de organer som har fått myndighet til å utstede europeiske tekniske godkjennelser. Listen over godkjennelsesorganer som er kvalifisert til å utstede europeiske tekniske godkjennelser, og alle endringer på listen skal publiseres i C-serien av De Europeiske Fellesskaps Tidende. Retningslinjene for europeisk teknisk godkjennelse skal offentliggjøres av medlemsstatene på deres offisielle språk.

Forholdet til Byggvaredirektivet mv

Den tekniske forskriften er utformet i det helt vesentlige som funksjonskrav til tiltak. Det gir et visst tolkningsrom for løsninger. EUs byggevaredirektiv og dokumenter knyttet til dette gir i stor grad føringer for slik fortolkning av hva reglene betyr for teknisk løsning og for produkter som inngår i byggverk. I tillegg til byggevaredirektivet gjelder en rekke andre direktiver i EU på overlappende eller tilstøtende områder. Noen av disse har direkte relevans for enkeltprodukter og løsninger og er derfor nevnt direkte i denne veiledningen.

Direktivene med basisdokumenter er direkte lagt til grunn for den tekniske forskriften. Dette gjelder i høy grad byggevaredirektivets basisdokumenter nr. 1 Mekanisk motstandsevne og stabilitet, nr. 2 Sikkerhet ved brann, nr. 3 Hygiene, helse og miljø, nr. 4 Sikkerhet i bruk og nr. 5 Beskyttelse mot støy. Vi vil også trekke frem direktiv om sikkerhet på arbeidsplassen som er lagt særlig vekt på ved utforming av reglene om brukbarhet og sikkerhet på arbeidsplassen.

EØS- og EU-relaterte uttrykk og begreper i denne veiledningen

: Produkter som reguleres av bestemmelsene i Byggevaredirektivet

: Comité Européen de Normalisation - Den europeiske standardiseringsorganisasjonen

: Skal vise at krav som myndighetene stiller i harmonisert standard og Europeisk teknisk godkjenning er tilfredsstilt

: European Organization for Technical Approval - Den europeiske organisasjon for tekniske godkjennelser

: European Technical Approval, Europeisk teknisk godkjenning

: Europeisk Økonomisk Samarbeidsområde

: International Standardization Organization - Den internasjonale standardiseringsorganisasjon

: En rekke veiledninger fra EU-kommisjonen om forståelsen av Byggevaredirektivet. (Veiledningene er ikke oversatt til norsk):

1. Local Products - om bruken av lokale og regionale produkter

2. Application of the CE-mark - om bruken av CE-merket

3. On how to determine whether a product falls within the scope of the directive («grey area products») - om kriterier for at et produkt skal være underlagt krav i Byggevaredirektivet

4. Transposition of the directive into national law - om gjennomføringen av Byggevaredirektivet i nasjonal lovgivning

5. Information to accompany the CE-mark - om opplysninger som skal følge CE-merket

6. Guidelines for the designation of approved bodies - om utpekte organer

7. Guidelines for the performance of factory production control - om krav til produksjonskontroll-systemer

8. Choice of conformity attestation procedure - om valg av system for attestasjon av overensstemmelse

9. Guidelines for the certification by an approved certification body - om sertifisering utført av et utpekt teknisk kontrollorgan

10. Guidelines for the assessment and certification of factory production control by an approved body - om vurdering og sertifisering av produksjonskontrollsystemer utført av et utpekt organ

11. On the reference to levels and classes for the essential requirements on works or for the characteristics of products - om referanse til klasser og nivåer for vesentlige krav til byggverk og for produkters egenskaper

12. Introduction to the guidance papers - om veiledningene

: Teknisk spesifikasjon som for et produkt eller en produktgruppe beskriver form og materiale, de viktige egenskapene, attestasjonsprosedyre og evt. innhold av farlige stoffer

: Oppdrag fra EU-kommisjonen og EFTA til CEN eller EOTA om å produsere harmoniserte standarder eller retningslinjer for ETA

: Omfatter byggeprodukter, løfteinnretninger osv. Det vil si produkter som reguleres i den tekniske forskriften

: Rådsdirektiv, lovgivning utgitt av EU´s ministerråd

: Rådsdirektiv som også Europa-parlamentet har behandlet og godtatt

Direktiver og andre EU-dokumenter kan kjøpes hos Narvesen Info Center og hos Euro-Info, EU-informasjonskontoret for næringslivet. Nobelinstituttets bibliotek har også en god dekning av EU-stoff. Statens bygningstekniske etat kan være behjelpelig med å skaffe enkelte av de nevnte Guidance Papers.